Reiseklump.

Sola skinner. Akkurat nå, hvertfall. Jeg krysser armer og ben for at vi får fint vær i Kr.sund, for det var så kos i fjor. Og bedre blir det i år! Vi er flere som reiser, vi skal ha utstilling, og slipper for det meste å sitte vakt.
Svettefot, Lillefot, Karatefot og Fastefot skal på nye eventyr, og det blir awesome! Det blir Burger King, Peppes, draincock og iskalde dusjer igjen. Kanskje det vanker en øretekt på Lillefot igjen også?

En helg på Steinkjer med min kjære og svigers. Det var kos, jeg slapper ordentlig av der. Godt med litt hjemmelaget mat, fint vær og hyggelige mennesker. Det er ekstra hyggelig da niesen til Erik spør om jeg er glad i ho, og ho sier ho er glad i meg også. Da blir Lissen varm i hjertet sitt.

Men så har det begynt å gå opp for meg at jeg skal dra. Langt. Langt vekk fra mine nærmeste. Og jeg skal være der lenge. Ikke misforstå, jeg gleder meg veldig, men klumpen i halsen dukker opp da jeg tenker på den dagen jeg skal være mental case på Gardermoen. Og de jeg skal si hade til før jeg drar på Gardermoen. Nå vet jeg at de fleste er her da jeg kommer igjen, og takket være dagens teknologi kan man jo snakke med hverandre på tvers av tidssoner og kontinenter når som helst og nesten hvor som helst. Mange sier de skal på besøk til med. Jeg tror på 3% av dem. Erik, mamma og pappa, marianne og mine fettere. Jeg er ikke bitter for at folk ikke skal besøke meg, det er jo tross alt på andre siden av verden. Kanskje man sier det for å være hyggelig?
"Skal du bo alene i bushen i Asia et sted i tre år? Jeg kommer og besøker deg, det lover jeg!"
Hvor mange var det ikke som sa de skulle besøke meg i Trondheim, som aldri dukket opp? Jeg trur det er av ren høflighet man sier sånt. Jeg sier jo også sånt, men det skjer aldri.

Så til dere som blir igjen i fedrelandet; ikke stikk før jeg kommer tilbake!

Kassadame eller fotograf?

Endelig. Hodet og sjelen kan slappe av og bare nyte våren. Tema 14 er levert, det er ingen vei tilbake. Og en stor takk til Monica. Takk for at du holder ut med maset mitt, og mine nesten-tårer. Du er ganske så ålreit.
Boka er bestilt, DVD'en er levert, refleksjonsnotat og en for kort fordypning er sendt inn. Men enda føler jeg at noen mangler. Jeg har glemt noe. Og det kommer til å resultere i at jeg blir kassadame neste år også. For da vil ikke Hong Zhu ha meg på skolen sin. For jeg er for dårlig.
Kanskje AK joiner meg bak kassa også, man vet aldri. Mens Sandra og Monica og Lene og alle de andre blir rosa og brune.
Men den bekymringen får jeg ta hvis det skulle vise seg at jeg skulle mangle noe.

Ellers om dagen flyter jeg fortsatt på mine rosa skyer. I snart fem måneder har jeg gjort det nå, og jeg liker tilværelsen min veldig godt.
Levert oppsigelse har jeg også, og det liker jeg. Betalt depositum til JCU har jeg gjort, liker det også.

Og tidlig i dag tidlig, kom Hopen med buss til byen. Ho kjøre buss pga dumme Island. Men det er kos. Vi skal kose oss.

Jeg likte å kjefte bittelitt i refleksjonsnotatet mitt.