Sommer på jorda

Det er sommer. Jeg kom hjem til tidenes sommer. Herlig! Soling, bading og sladring med jentene mine. Ahh..
I går var en tur ned på Flisa på siste dag av mart'n obligatorisk. Da kommer det folk fram fra alle bergeskaft, som mamma sier, og er på Flisa. Torsdag, fredag og lørdag, er det full folkefest. Gata - ja, vi har bare en gate, er fullt til randen av folk. Fulle folk. Og stemningen er høy! Dette har jeg gått glipp av i fire år nå, pga syden-turer, så neste år skal jeg ta igjen for alt det tapte. Jeg gleder meg allerede.

Bading på kvelden var digg, Persbydammen har aldri vært varmere tror jeg. Ida lekte i vannkanten, og ga meg et skummelt, ekkelt dyr i snusboksen min. Jeg fikk panikk, og Ida ble glad. Både ho og Annette hadde litt angst fra tre dager med bare fyll, så Ida måtte sove hos meg. Ho var redd for angsten.

Ida dro tidlig på jobb, og Annette kom så vi skulle sole oss sammen. Så dro vi på Flisa, og vi lekte turister. Vi kjøpte tacobaguette, og kjørte ned til tannpirker'n. Jada, vi har en gigantisk tannpirker, ved brua. Og vi så på de få bila som kjørte forbi, og planla vår tisseturné. Annette lurte nemlig på når det ble uakseptabelt for unger å tisse ute, slik bak en busk, hvor lenge man kunne gjøre det før man ble for gammel. Så da skal vi dra rundt i vårt langstrakte land og tisse rundt omkring for å sjekke folks reaksjoner. Veit ikke om det blir no suksess, men artig blir det da!

Bada på ettermiddagen i dag, med Ida, Annette og Maja. Vi planlegger roadtrip til Danmark neste sommer. Vi vil ha en volkswagen van, og ta alt på sparket. Jeg gleder meg enormt.
Kvelden ble tilbrakt hos Ida, med grilling og kaninsex. Ida har to kaniner, to guttekaniner, som hopper rundt hjemme. De heter Pluss og Minus. Pluss hopper på Minus. Minus hopper tre skritt frem. Pluss hopper etter og begynner å jokke. Minus hopper tre skritt fram. Pluss hopper etter og jokker. Sånn er dagen til Pluss og Minus. Stakkars Minus, blir voldtatt dagen lang. Det går nok til et punkt, og Minus dreper Pluss. Men vi får se. Underholdning er det da!
Vi lå i dobbelthengekøya til Ida og så på gamle bilder. Like underholdende. Folk forander seg, det må jeg si.

I morgen kommer Hopen på besøk! Ringte ho i dag, og ho var på vei til Østlandet. Liker det veldig da ho overrasker meg sånn. Sverigetur og reker på kvelden i kveldssola på verandaen vår. Ahh..

Hvorfor flyter noen venner lenger og lenger unna? Det gjør meg trist..

Välkommen til det ryska paradis!

05.15 lørdag 20. juni henta vi Kjetil. Etter mye att og fram inni Oslo, var vi på vei til Gøteborg. Vi skulle nemlig til Montenegro! Og flyet skulle vi ta fra Gøteborg. Dit er det langt, forresten.
VI kom oss på flyet, og vi kom oss av flyet og på en buss med masse svensker.
"Hej, mitt navn är Amanda, och jag ska vara eran guide." Jaha, altså ingen soving på den bussturen. Sola skinte, og vi var optimister. Men det tok slutt etter to dager med storm. Jada, det var storm i syden! På kvelden ble det ikke mørkt, fordi det lyna så jævlig. Men jeg prøvde å holde humøret oppe. 14.30 på tirsdag, kom sola! Og den titta ned på oss resten av dagen. De neste dagene var sola framme litt nå og da, så vi løp ut på verandaen så fort vi så sola, klint inn i olje. Da det regnet, noe det gjorde hele tia, så vi på Family Guy. Hurra. Og jeg leste ut andre boka i Twilight-serien på tre dager eller no. Bra bok, forresten!
Kjetil leste også boka mi, og vi fant da ut at vi aldri kom til å finne kjærligheten og få det sånn som Edward og Bella har det. Og vi er misunnelige. Kanskje jeg skal kjøpe meg katter allerede nå?
Eirik og Kjetil så pene damer hele tiden, mens de kjekke mennene uteble. Kjetil øvde på å sjekke opp Amanda, og setningen "Hej, Amanda. Jag tycker du är snygg. Skulle du villa bli med mig på mitt rum?" dukket stadig opp, med litt forskjellige varianter.

Det er stille i Montenegro. Det er pensjonister og russere. Så jævlig mye russere. Utafor vinduet vårt hørte vi bare "vodka vodka vodka vodka." Og russere elsker å synge, hvis dere lurte.
Men det er også veldig pent i Montenegro. Grønt, frodig og gammelt. Gamlebyen var utrolig fin. Vi så den bare i regn, den er sikkert enda penere i sol.

Men turen var veldig fin, maten var god, og ølet ikke så aller verst. Vi drakk kun en dag, fantes nesten ikke en bar der en gang. Vi fikk slappet ordentlig av, ihvertfall.

"Hore" er blitt ført videre, og hakking på hverandre ble veldig populært. Kjetil hadde stygg stemme, og Eirik var mongo. Fin tur.

Det er veldig greit å komme hjem til masse sol her i Norge, så har man en liten sjanse til å bli brun allikevel!

Snike-Rybak og reisefeber

Jeg var på jobb på onsdag, som nevnt tidligere. Og på melkerommet kom jeg over noe jeg ikke liker. Alexander Rybak dukker opp overalt! Nå er han jaggu bakpå 1 1/2 liter Tine Lettmelk. Han er tydeligvis en venn av melka. Klart, mannen i gata er glad i melk, det er ikke noe å diskutere på, men må han ha trynet sitt bakpå der da? Avisene sier han blir advart mot media, sine egne nerver og sin mentale helse. Men han dukker opp overalt. Fairytale kommer aldri til å finne veien ut av hjernen min, og mer enn det fra Rybak trenger jeg ikke. This is a job for.. FANTHOMAS!


















Synet mitt har vært svekket den siste tia, og jeg tenkte å gjøre noe med det. Så jeg var hos optiker i dag, og har gått opp 0,5 på begge øya, og i tillegg har jeg en skjeiv hornhinne på høyre øye. Og for å spare øynene mine litt, har jeg gått til anskaffelse av nye briller. På tide, da jeg har hatt linser på i nesten ett strekk siden jeg var 13 år. Så nå er jeg brilleslange igjen, og optikeren min forsikret meg om at disse brillene var veldig inn i tiden, og siden innfatningen var svart kom de til å være det en god stund. Det var godt å høre, da er jeg hvertfall moteriktig. På en måte. Men jeg har fått et helt nytt syn på verden, jeg ser ting jeg ikke har sett på lenge. Jeg kan nesten telle tretoppene i Sverige fra verandaen her hjemme. Utrolig!


Nå bærer det til varmere strøk! I morgen går det et fly fra Gøteborg til Montenegro. Og på det flyet sitter vi! Vi skal sole oss, spise masse god mat, feste, bade og feste litt mer. Det er jeg, Marianne, vår fetter Eirik, og Eiriks fetter Kjetil. Akkurat som første gang vi dro til syden, det var oss fire i Tyrkia. En fantastisk tur, så jeg har høye forhåpninger denne gangen også. Eirik med sekken sin og kritiske innstilling, Kjetil med den flate lommeboka si på innsida av t-skjorta og overdrevne bekymring, og jeg og Marianne som bare er med, og smiler og nikker og takker. En herlig gjeng.
Blir spennende å se om noen kommer hjem med tatovering eller en ekstra piercing denne gangen. Immodium'en ihvertfall pakka, sammen med bikini og partyklær :D



















"This is the worst food I have ever tasted!"
-Eirik etter vi hadde spist på en tysk restaurant på Sunny Beach

En dag på Bunnpris.

Når man jobber fra 13.00 til 22.10 på Bunnpris, kommer det ganske mange forskjellige mennesker innom.
Man har de som lukter gammel røyk, og du vet at de skal ha petterøes 3 eller rød eller gul mix. Det er de som lukter gammel fyll, og du vet at de legger store flasker med seidel eller ringnes på båndet, og kommer med en pantelapp samtidig. Du vet at de drikker mer enn de skulle.
Så er det barnefamilien. Alle skal være med å handle, og de er gjerne seks stykker rundt en handlevogn. Det er skrik og hyl, og stressa foreldre. De kjøper bleier, godis og det de måtte ønske av mat.
Pensjonistene som kommer innom er best mener jeg. De stresser ikke, de kan snakke lenge om været, og de smiler omtrent hele tiden. De sier at jeg er kjempesnill som ikke tar betalt for den ene posen de trenger til VG og sjokolade.
Det er også de jeg ikke forstår. Av språklige grunner. Det er ikke alltid våre nye landsmenn har lært seg alle norske ord, men med litt tid går alt greit.
Ofte kommer også de slitne mødrene, som sikkert passer på barna alene. De er gretne, ansiktet henger litt, og de klarer ikke smile om det sto om livet. Det er så vidt det kommer fram et oppgitt "hei", da jeg anstrenger meg for å smile pent og si et hyggelig "hei", siden det er en del av jobben min. Men de skal ikke smile i det hele tatt, dere misjon her i livet er å få meg til å føle meg teit med sine oppgitte "hei". Jeg kan vedde på at de himler med øynene også.
Men det er de som smiler og har god tid hvis jeg er litt treg. De tuller og fjåser, og gjør at dagen går litt fortere.

Da jeg begynner kl 13.00, har jeg pause rundt 15.00. Da spiser jeg det jeg klarer på en halvtime, for det er alltid lenge til jeg får mat igjen. Så er det litt stress til klokka nærmer seg 18.00. ALle de menneskene jeg nevnte først på en gang, pluss en kassaskuff som ikke vil lukke seg, og et bånd som ikke vil gå rundt. Men etter kl. 18.00 blir alt roligere, og vi går og sparker i våre egne bein og har lite å finne på. Vi stenger kl 21.00, men i går ble vi på jobb til 22.10. Hvorfor, spør du kanskje? Oppgjøret var imot oss hele kvelden, og slo seg ekstra vrang da vi skulle gjøre opp tippekassa. Men det gikk til slutt, og alle fikk masse i overtid.
Da er det godt å komme hjem og lage nachos og se film med Marianne, og sove så lenge jeg vil dagen etterpå.

Nå bærer det snart til varmere strøk også, vi gleder oss masse!
Montenegro, here we come :D

Endelig hjemme.

Etter to dager med bæring ned og opp trapper, og overtrøtt fnising er jeg hjemme. Hjemme på Flisa. Ahhh.. Over 7 timer i bil, på grusvei med elger på. Jeg liker det. Burger og pommes frites på Røros, der det forsåvidt var 2.5 plussgrader, og skriking og fjåsing i altfor overlasta bil. Jeg liker det også.
Og Marit greide det igjen. Marianne ringte og ba meg slippe dem inn på fredag. Da sto ho der. Med krykker, men ho overraske meg like fælt som på bursdagen min. Jeg er veldig glad i deg for det Marit. Jeg ville leie rullestol til Marit, men det fikk jeg ikke lov til. Av Marit. Forståelig. Masse god mat, og tilgang på penger igjen. Gjennom mamma. Takk og lov for mat.

Sverigetur med Marianne, Marit og Pernille i dag. Og grillings med Annette, Ida og Pernille på kvelden. Meget koselig, jeg har ikke sett de to førstnevnte siden påsken. Den angstfylte påsken.
I morgen bærer det til Oslo, Ida skal på intervju til politihøyskolen. Vi krysser fingra.

Flisa er idyllisk på sommeren, som nevnt mange ganger tidligere. Det er masse grønt, stille og bonderomantisk (eller no). Jeg er glad jeg har vokst opp og fortsatt bor her.
Jeg og mamma ordna no forsikring i dag. Vi måtte tegne ny livsforsikring eller noe på meg, og etter en lang samtale med forsiktingsmannen ga mamma meg en klem og sa "hade, da Elisabeth". Jeg skulle bare gå 40 meter til Marit. Jeg begynte å lure litt, siden vi akkurat hadde tegna ny livsforsikring, og ho ga meg en klem. Det pleier ho aldri å gjøre med mindre jeg skal langt bort over lengre tid.

Jeg er verdt 1,4 mill. hvis jeg blir sjuk.

Bye bye Mellomveien

Siste natt i Mellomveien. Det føles godt. Jeg liker forandring, selv om jeg er lei av å flytte hvert år 4. året på rad nå.
Men Skansegata blir vel så bra, om ikke bedre. En jenteleilighet (som nevnt ørten ganger tidligere) med masse sjarm og hjerterom.
Jeg kommer til å savne sofaen og TV'n vår her. Og samholdet vi fikk med mennesker vi aldri hadde møtt før. Men de menneskene er hjertelig velkomne til Skansegata 4.

Jeg kommer til å savne Trondheim i sommer. Gangavstand til alt, og søndagsåpne butikker. På Flisa må man ha bil uansett, hvis man ikke setter av en hel dag. Og butikkene er nesten ikke åpne i helga, til kl 2 eller no på lørdag og selvfølgelig stengt på søndag.
Men det blir fint også. Det har sin sjarm.

I morgen får jeg karakteren på mappe-eksamen. Jeg er nervøs og spent. Mest nervøs tror jeg, jeg har ikke noe peiling på hvordan jeg ligger an. Folk har fått alt fra B til neste stryk i dag. Det gjør noe med nervene mine. Men men, det får gå som det går, ikke noe å få gjort med det. På intervju skal jeg også, jeg ahr søkt om jobb som studentvakt til høsten. Da blir mamma og pappa fornøyde hvis jeg får den, så har jeg også en mindre bekymring til høsten.


Bye bye Mellomveien. I have the feeling we will meet again.

Lissen ser bakover og fremover.

Ferie. Endelig, tenker de fleste. Men to måneder er lenge å være borte fra mine kjære her i Trondheim. Ikke at jeg ikke gleder meg til å være med Flisa-horene mine, men hver dag dette året har jeg hengt med foto-horene mine. Jeg vil slå sammen Flisa- og foto-horene. Jeg tror det hadde blitt suksess! Men slik kommer det nok ikke til å bli.
Jeg vil få benytte anledningen til å takke alle sammen for et fantastisk år. Jeg trodde ingenting skulle slå folkehøyskole, men fy faen, dere har gjort det hvertfall like bra, men på en annen måte. Jeg bøyer meg i støvet. Dere er fantastiske, rett og slett. Til høsten skal vi ha det enda bedre, om mulig, og jeg gleder meg.
AK sine klemmer, Sandra sine nerdefraser, Monica sin chinchilla etterligning, Ida sin tankegang, Magnus sin voldelige side, Andreas sine stygge, ekle men samtidig morsomme kommentarer, film med Erik, Emmy sine lyder og bevegelser, Pernille da hun ser på Prison Break og vi sladrer dagen derpå, og Ole sitt photoshoptalent og tørre vitser. Takk for at dere alle ler av og med meg hele tiden. <3


Når det er sagt, så er ingenting som sommer på Flisa. Lange, solrike dager på bringebærgården, og sen bading med Ida. Sladrekvelder hos Annette, kjøretur med Marit, historiene til Thomas og kosekvelder hos Karoline. Vi har kjent hverandre meget lenge, og jeg savner dere sinnsykt noen ganger. Skal bli så godt å få klemme dere alle sammen igjen. Vi har mye å ta igjen. Jeg gleder meg til å få høre om Annettes internett-erobringer, og Idas overdrevne tenking om det motsatte kjønn.
Vi skal drikke oss dritings i hagen, og snakke shiiit til sola står opp. Vi skal spise godis, se filmer, kjøre oss noen turer, og hore. Jeg gleder meg. Dere kjenner meg bedre enn noen, og vi kan sitte og snakke natta lang.
Mine fantastiske venner. Ahh..

Men først gleder jeg meg til fredag, da kommer mamma, Marianne og kanskje Tina. Og pappa kanskje på lørdag. Da skal det flyttes inn i Paradis! Nøklene er hentet, det er bare vi som mangler, klær og senger. Blir fantastisk, og alle er invitert på innflytningsfest til høsten!
På søndag gir jeg fra meg nøkkelen til Mellomveien 7. Det er ikke trist, jeg kommer nok tilbake hit, siden Magnus skal bo her.
Etter nøkkelen er levert, blir det en laaang kjøretur til Flisa. Men det tror jeg kan bli koselig :)
Nå kan vi bytte på å kjøre alle sammen, siden Marianne var så flink i dag og sto på oppkjøring!

Glad i dere alle sammen, Flisa-horer og foto-horer og de utenom, dere er de typer mennesker man aldri glemmer.

Free hugs og vampyr-crush

En klem. Kan si mer enn tusen ord. En klem er god medisin, uansett. Og jeg er kjempeglad i å klemme. Derfor er jeg glad for å ha funnet AK, min klemmevenn. Vi skal gå i Nordre med skilt "Free Hugs", og gjøre hverdagen bedre for våre medborgere. Hvis vi ikke tør det her i Norge, kan vi alltids gjøre det i Australia.

Nå nærmer det seg slutten på mappa og skoleåret. I den anledning var det avslutningsfest på skolen i går. Hurra, unnskyldning for å tømme i seg alkohol! En liten del av klassen møtte opp, og vi satt i vår egen sære lille sirkel med et latterlig høyt bord i midten. Vi var kulere enn alle andre. Og jeg har aldri skålt så mye på en kveld. Vi skålte for Jørn, sønnen til Jørn, musikkorpset til sønnen til Jørn, skuffkak, Australia, den harde kjerne, Anneline, kåken, Mellomveien, intimfest, kåkensluts og sikkert mye mer jeg ikke husker. Men jeg lærte nytt ord. Tæææt. Skrives sikkert ikke sånn, men jeg tror kanskje det var slik det skulle uttales. Jon Kjetil som introduserte det for oss, veldig artig.
Kvelden endte på Supa, i en hule. Meget koselig, og masse pene mennesker. Som kun gikk forbi, desverre. Jeg og AK lekte lesbiske på vei hjem, stor slager. Og kjøpte burger som ble konsumert i Palasset. Å logge på msn er kanskje ikke det lureste å gjøre på fylla.

Så kommer dagen derpå. Jeg ble vekt av min kjære samboer Pernille. Jeg trampet i gulvet for å forsikre ho om at jeg var oppe. Spiste overkrydret tacokjøtt til frokost (som jeg ikke merket at var overkrydret, til Magnus' store skuffelse), og ble med Pernille for å ta noen bilder. Det var fort gjort, vi er effektiviteten selv. Så var det litt daffing på sofaen, før kafé. Mye kom fram, noen hadde vært hore. Jeg liker det.
AK kom på besøk i kveld, og vi har sett Prison Break i hele kveld. Veldig mye pene mennesker der også, det må jeg si. Wentworth Miller, bli min..?
Vi tok AK som gissel igjen, og fnisa mer enn vi har gjort på lenge. Ho satt også og koste med noen sine baller, sånn i løse lufta.

Jeg har bestilt meg nye motiver på min mobil! Kjempegøy. Et Twilight-motiv, et bakgrunnsbilde med Edward Cullen, og et kjempesøtt tegna motiv. Mobilen min er en fryd å se på, rett og slett!
Apropos Twilight. Den nye filmen kommer 20. november. Gjett hvem som skal stå først i kø? Jeg. Med Monica og Sandra ved min side. Jeg gleder meg som en unge allerede. Gleder meg til å se denne fantastiske mannen/vampyren skal vise sitt smukke ansikt på kinolerretet. Det er stort, et sånt kinolerret. Vi skal kose oss med den filmen, og vi skal prøve å ikke skli av stolene våre.

von Schlotterstein

Rydiger von Schlotterstein. Den vesle vampyren. Jeg leste de bøkene da jeg var mindre, det kom jeg på da Monica nevnte det en dag. Jeg husker ikke så mye fra bøkene. Der kommer google inn i bildet. Det er visst 19 bøker i den serien, og jeg føler en stor trang til å lese alle! Jeg har sendt melding til mamma og spurt om ho kan finne igjen bøkene hjemme. Jeg har ikke fått svar, så enten sover a eller så leiter a febrilsk på kottet. Jeg håper på det siste.
Denne vampyren har rødt hår. Det er derfor jeg har en ting for folk med rødt hår nå, sier Monica. Neimen om jeg vet. Men en ting vet jeg. Jeg skal ta etternavnet til denne vampyren. Elisabeth von Schlotterstein. Artistnavnet sitt det.




I dag har jeg printet og skrivi nesten hele dagen på skolen. Holdt på å regne bort da vi gikk dit, så ble like så godt der nesten hele dagen. Jeg var i litt klage-humør, så ble litt kritisering på refleksjonsnotatet fra semesteret. Håper jeg har klart å være saklig. Det gjorde godt i sjela å få ut litt innestengt irritasjon. Og AK sine klemmer i dag hjalp veldig på humøret, selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde noen dårlig dag.

Ellers har dette vært en ukreativ dag. Slåss meg Magnus etter middag i dag, det var gøy. Kommer til å bli litt stille å ikke bo med han. Hvem skal jeg ellers vise den tygde maten min til? Eller blåse rapen min på? Eller blåse ut av nesa sammen med? Hvem skal rope NEIN da jeg spør om noe? Siden vi går i samme klasse regner jeg med at det ordner seg uansett, men blir litt rart.

Er det noen som husker Erik Vea? Fra NM på skøyter i '73.

Hollywood og Disney.

Skravling. Fråtsing. Trøtthet. Fnising. Sladring. Spionering. Kreativitet.
Dagen i dag, kort og greit. Vært en fin dag, hvis man ser bort i fra været. Det er schizofrent. Sol, regn, hagl, overskya, regn, sol, regn. Det er 2. juni, og bikkjekaldt ute. Hvor dro sola? Kanskje den ville gi meg en liten pause fra solbrentheten? Det er teit. Gi meg sol!

I går tok jeg nytt Hollywood-bilde til mappa. Ble vel greit, tror jeg bruker det. Ole tok bilder av meg til sitt Hollywood-bilde. Men det er ikke lett å holde seg alvorlig og prøve å være flink modell da denne tynne, rare mannen står på en krakk og roper "se kåt ut! Dræp mæ!" Men han var da blid etterpå, så håper det ble greit.
På kvelden kom Erik, og vi så tre filmer. Ringeren i Notre Dame, Pocahontas og Død Snø. Vi fant da ut at Notre Dame ligger i Paris, noe ingen av oss visste. Man lærer så lenge man lever. Esmeralda er heit og John Smith er veldig kjekk. Og man kødder ikke med tyske nazi zombier. Erik skal ha en geit med ring i øret, som røyker. Jeg kunne godt tenkt meg John Smith, eller et snakkende, klokt tre.



















Neste uke. Da kommer mamma, og vi skal flytte! Jeg har ikke ord. Spisebord, skrivebord, bare oss fire, jenteting, ryddig kjøkken, stor plass på rommet, stor plass generelt.
Bakklandet og Skansegata 4 - here we come!