06.15 ringte vekkerklokka i dag. Jeg hadde bare sovi tre eller fire time, maks. Ene grunnen var vel at jeg sov så lenge i går, så sovna ikke før seint. Men så ble jeg vekt, igjen. Utenomeksteskapelige ting skjer i rommet ved siden av. Igjen. På morraskvisten eller veldig seint på natta. Det er klasking. Det er stønning. Og det er roping. Why, God, why?? Jeg merka jeg ble flau. Og ukomfortabel. Jeg skal kjøpe meg ørepropper! Da jeg får penger.
Jeg er blakk igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor, men jeg klarer alltid å bruke opp stipendet mitt etter to uker. "Hva er det du bruker pengene dine på, Elisabeth?" spør folk. Jeg trekker på skuldrene. Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har kjøpt to klesplagg. Det ble maks 250kr. Forsikringa trekkes, men det er bare 325kr. Har jeg brukt så mye penger på mat, cola, snus og alkohol? På to uker? Jeg vet ikke. Jeg er fattig og dårlig med penger. Fysj.. Jeg skylder Magnus penger også. Det gnager inni hodet mitt. Jeg hater å skylde penger. Han skal vinne i Lotto og sende torpedo etter meg. Jeg håper han tulla.
På torsdag drar vi på tur! Eller, ca halve klassen drar. Til Kristiansund, på Nordic Light Event. Hurra! Jeg, AK, Sandra og Monica skal bo sammen. Og jeg får møtt Hanne! Tror det blir en herlig tur. Horing i Kristiansund, det har vi ikke prøvd før. Man må pakke når man skal på tur. Men hva? Hva slags sko, hva slags bukser, hva slags topper/gensere? Og skal vi mye ut, for da må jeg ha med sko, bukser og topper til det. Litt finere enn de jeg kan gå med på dagen. Og tenk om det regner? Da hår håret til helvete, og jeg blir kald. Tror jeg har for liten bag også. Og kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å glemme enten kamera, tannbørste eller linser. Da blir jeg en dårlig og blind fotostudent med dårlig ånde og pelstenner. Lite sjarmerende.
Men da får jeg penger igjen. Ikke av horinga håper jeg, men fordi vi skal på tur. Feriepengene mine kommer også den helga, men de går til sydentur med fetter, fetters fetter og lillesøster. En liten tradisjon vi har. Fin tradisjon. Spennende å se om vi kommer tilbake med flere piercinger eller en tatovering. Og mamma gir meg kanskje litt penger for det gamle kameraet mitt. Snille mamma.
Vi har fått ny temaoppgave. Valgfritt tema, der vi kan velge mellom tre temaer. Jeg heller mot portrett. Gateportrett og akt. Nakne mennesker er fascinerende, så jeg håper noen vil kle av seg for meg. Anyone?
Tirsdag. Det betyr den harde kjerne på besøk i Mellomveien for å se frustrerte fruer. Det betyr også masse internt snakk. Og jeg liker det! Vi fniser og snakker om menn og horing. Og vi spiser oss feite. AK har alltid med seg litt forskjellig småsnacks. Jeg er glad vi ikke har noen badevekt her! Neste gang skal vi kjøpe ostepop, sjokolade og cola, AK, vi skylder deg masse.
Svineinfluensaen er over oss. Jeg, Pernille og AK hoster og klager over vond hals. Det er to i Trondheim som er lagt inn, griseviruset er hovedmistenkt. Pernille blir veldig paranoid, og AK blir aldri frisk. Jeg har immunforsvar av stål, så jeg blir nok frisk i morgen. Jeg er aldri syk. Hvis du ser bort ifra den lite samarbeidsvillige tarmen min, er jeg alltid frisk. Jeg har ikke hatt vannkopper eller noe sånt, bare noe mamma kalte munn- og klovsyke da jeg var liten. Og elgblest eller no. Det er store blemmer på ryggen som klør. Og streptokokker har jeg hatt. Men that's it, og det er en mannsalder siden. Jeg har ingen allergier heller, jeg bare reagerer litt på muggsopp. Og det er jo ikke noe jeg putter i meg daglig. Mine barn kommer til å få gode gener! Bare jeg finner meg en smart og pen mann. Tom Scavo eller Mike Delfino hadde vært greit. Da hadde mitt liv vært perfekt!
Men en ting av gangen. Nå er det tur til fotofestivalen som står først på agendaen.
Hvorfor blir man ikke brun inne i hendene?
onsdag 29. april 2009
mandag 27. april 2009
Besøk, fyll og turisme
Lenge siden jeg har skrevet. Men det er fordi jeg har hatt besøk! Av Thomas! Helt fantastisk. Onsdag kveld kl 18.00. Eller, jeg satt og venta aleine på togstasjonen lenge før toget kom. Helt aleine med masse sommerfugler i magen. Klokka gikk bakover, det er jeg sikker på. Så, endelig sier dama på høyttaleren at toget kommer på spor 1. Jeg satt ved spor 2, så la på sprang. Sommerfuglene ble helt ville i magen min. Jeg så rundt meg. Jeg så han ikke! Så hører jeg "Elisabeth!" Der var Thomas. Altfor brun. Men jeg ble så glad! Herregud, jeg skalv. Jeg klarte akkurat å holde tårene inne. Endelig. Iselin var også med, koselig å se ho igjen og.
Onsdag kveld hadde vi fest. Igjen. Vi var ferdige med temaoppgaven, og Thomas var jo her. Kom en god del folk etterhvert, og jeg må si det er noen svarte hull, ja. Og jeg har lært. Man heller ikke bailey's i et glass det har vært rom og cola i, eller omvendt. Ufyselig. Men Erik drakk det! Og Sandra må ikke dele ting med meg på fylla. Jeg sier det, tydeligvis. Unnskyld Sandra. Men det var artig, det ho sa. Hihi.
Vi har også vært turister, Thomas måtte jo se Nidarosdomen. Vi titta på gravstøttene der. Sært? Ja. Men også litt spennende. Thomas syns vi er rare, men det er jo ingen nyhet. Jo Patrick var med oss, og vi kjøpte is i sola. En veldig fin dag.
Lørdag var det meldt sol. Og det ble sol! Vi sto opp i rimelig tid, og lå ute hele dagen. Solbrent på ene armen. Pent. Vi grilla etterhvert, og AK, Sandra og Erik kom. Emmy og Pernille hadde besøk av Ida fra hønefoss, og malin og henriette var også her. Vi drakk. En god del. Og vi lekte "jeg har aldri". Veldig morsomt med litt innabords. Kom fram mye rart og overraskende, kirker var involvert. Så dro de andre jentene til byen, mens jeg og Magnus dro til Vegar for å drikke opp resten av ølen vår. Vegar sa han gleder seg til jeg kommer til Australia, han sa han skal stå og vente på meg i latexbukser og håndjern, og voldta meg da jeg kommer. Jeg lo og sa jeg gleda meg, kunne jo ikke annet. Vegar er en kæru bæta. (=artig skrue)
Konserten var grei, litt spesiell musikk, men var fint. Vi dro innom Hellbunny. Der lukter det kanin. Så jævlig kanin. Og dama som jobber der var helt borte. Alle som var der var helt borte. Vi dro ned gjennomsnittsalderen kraftig. Det ble nach hos oss. Jeg briljerte med mine pizzasteking egenskaper, Erik mente jeg var frekk, og Ida mente jeg lo av stuslige ting. Men jeg hadde det gøy!
Det var masse nordlendinger i stua vår, så vi bestemte oss for å legge oss. Jeg, Henriette og Malin i senga mi og Erik på en ynkelig smal madrass på gulvet. Stakkar. Folk dro etter hvert, og jeg sov til tre, minst. Mongo.
Thomas dro denne dagen. Toget gikk halv fire. Trist at han måtte dra, men kjempekos å se han igjen. To måneder til jeg ser han igjen. Det er overkommelig.
Jeg er inne i en Friends-epoke for tiden. Jeg ser på Friends med en gang jeg har litt tid til overs. Kommet til sesong 6 nå tror jeg, Monica og Chandler har akkurat forlova seg. Man blir litt trist, og litt glad og litt misunnelig. Men bare litt. Man begynner å lure på om man selv noen gang kommer til å få det sånn. Og de fleste gjør jo det, og man er fortsatt veldig ung, men man tenker jo på det. Er drømmemannen der ute? Man må jo bare vente og se. AK mener jeg hadde passa bra med Onslow. I helsetrøye. Oh yes!
Hvorfor blir man møkkete under neglene dagen derpå?
Onsdag kveld hadde vi fest. Igjen. Vi var ferdige med temaoppgaven, og Thomas var jo her. Kom en god del folk etterhvert, og jeg må si det er noen svarte hull, ja. Og jeg har lært. Man heller ikke bailey's i et glass det har vært rom og cola i, eller omvendt. Ufyselig. Men Erik drakk det! Og Sandra må ikke dele ting med meg på fylla. Jeg sier det, tydeligvis. Unnskyld Sandra. Men det var artig, det ho sa. Hihi.
Vi har også vært turister, Thomas måtte jo se Nidarosdomen. Vi titta på gravstøttene der. Sært? Ja. Men også litt spennende. Thomas syns vi er rare, men det er jo ingen nyhet. Jo Patrick var med oss, og vi kjøpte is i sola. En veldig fin dag.
Lørdag var det meldt sol. Og det ble sol! Vi sto opp i rimelig tid, og lå ute hele dagen. Solbrent på ene armen. Pent. Vi grilla etterhvert, og AK, Sandra og Erik kom. Emmy og Pernille hadde besøk av Ida fra hønefoss, og malin og henriette var også her. Vi drakk. En god del. Og vi lekte "jeg har aldri". Veldig morsomt med litt innabords. Kom fram mye rart og overraskende, kirker var involvert. Så dro de andre jentene til byen, mens jeg og Magnus dro til Vegar for å drikke opp resten av ølen vår. Vegar sa han gleder seg til jeg kommer til Australia, han sa han skal stå og vente på meg i latexbukser og håndjern, og voldta meg da jeg kommer. Jeg lo og sa jeg gleda meg, kunne jo ikke annet. Vegar er en kæru bæta. (=artig skrue)
Konserten var grei, litt spesiell musikk, men var fint. Vi dro innom Hellbunny. Der lukter det kanin. Så jævlig kanin. Og dama som jobber der var helt borte. Alle som var der var helt borte. Vi dro ned gjennomsnittsalderen kraftig. Det ble nach hos oss. Jeg briljerte med mine pizzasteking egenskaper, Erik mente jeg var frekk, og Ida mente jeg lo av stuslige ting. Men jeg hadde det gøy!
Det var masse nordlendinger i stua vår, så vi bestemte oss for å legge oss. Jeg, Henriette og Malin i senga mi og Erik på en ynkelig smal madrass på gulvet. Stakkar. Folk dro etter hvert, og jeg sov til tre, minst. Mongo.
Thomas dro denne dagen. Toget gikk halv fire. Trist at han måtte dra, men kjempekos å se han igjen. To måneder til jeg ser han igjen. Det er overkommelig.
Jeg er inne i en Friends-epoke for tiden. Jeg ser på Friends med en gang jeg har litt tid til overs. Kommet til sesong 6 nå tror jeg, Monica og Chandler har akkurat forlova seg. Man blir litt trist, og litt glad og litt misunnelig. Men bare litt. Man begynner å lure på om man selv noen gang kommer til å få det sånn. Og de fleste gjør jo det, og man er fortsatt veldig ung, men man tenker jo på det. Er drømmemannen der ute? Man må jo bare vente og se. AK mener jeg hadde passa bra med Onslow. I helsetrøye. Oh yes!
Hvorfor blir man møkkete under neglene dagen derpå?
mandag 20. april 2009
Gisselsituasjon
Rolig helg. Veldig greit, føler turen ut på torsdag var nok alkohol denne uka. Shopping på lørdag, aldri en slager. Men man er jente, og jenter har en stor trang til å kjøpe nye ting. Hele tiden. Hvorfor det? Vi blir glade av det, og kjøper vi ikke noe selv, blir vi glade hvis noen andre gjør det. Er vi så materialistiske? Ja, mulig det. Stipendet forsvinner. Ikke sakte men sikkert. Heller fort og gæli. Jaja, maten må noen gang ofres. Jeg kjøpte en kjole og en topp. Begge med blomster på, jeg skal bli en blomsterpike og en fargeklatt! Hadde bare mørke klær da jeg var yngre. No more!
AK var her hele lørdagskvelden. Vi fråtsa igjen. Ostepopen har lagt seg som en advarsel rundt magen. Og nå som bikinisesongen nærmer seg. Jaja, det får bare stå til. Jeg gir ikke fra meg cola og raske karbohydrater!
Kaffe med Sunniva, AK og Pernille i dag. Sunniva har alltid en god historie på lager, og lager lyder opp i trynet mitt jeg bare må le av. Vi var en invalid gjeng. Pernille kan ikke høre, Sunniva kan ikke snakke, jeg kan ikke se, og AK .. ja, ho er AK. Men vi koser oss. Jeg koser meg hvertfall i deres nærvær. Praten gikk i graviditet, barnevogner, fordøyelsesproblemer og samfunnets utvikling. Den siste bidro Olav med selvfølgelig.
AK ble med til oss, og vi lagde spaghetti og kjøttdeig. Enkelt, raskt og godt. Så så vi på Friends. I 7 eller 8 timer så vi på Friends. Folk gikk ut og inn fra stua, men jeg og AK lå litt apatiske i sofaen og så på. Energien nådde nye høyder da vi gikk på Sima. Tid for fråtsing igjen. Så sank energinivået drastisk, og vi var like apatiske igjen.
Så prøvde AK å gå herifra. Det likte vi ikke. Så vi tok AK som gissel. Det var gøy, helt til ho nesten tissa på seg (og meg). Jeg endte med å sette meg på a. Der satt jeg i to episoder, Magnus lurte på om vi hadde hatt sex. Pernille mente vi var i mange gutters fantasi akkurat da. Men AK ble en episode Friends til før ho gikk.
En gang skal vi ha en sleep-over. Jeg gleder meg! Bare vi jentene. I stua, hvis den er rein, noe den aldri er. I natt/dag tidlig var det visst nach der. Vi andre våkna av at vi trodde noen invaderte rommene våre. Det var roping, latter og høye hæler bortover gangen. Pernille dunka i veggen, og da ble de litt roligere og de gikk i stua. Det syntes i dag, for å si det sånn.
Jeg gleder meg til å flytte. Jeg gleder meg til et ryddigere kjøkken, færre hybelkaniner og lydtette vegger. Jeg gleder meg til større rom, et koseligere sted med manne-plakater og jenteting. Og jeg gleder meg til å få skrivebord og kjøkkenbord. En jente-leilighet. Herlig, skal det bli. Må bare finne en leilighet først.
Hvorfor han Donald Duck på seg håndkle rundt livet etter han har dusjet, da han ikke bruker bukse til vanlig?
AK var her hele lørdagskvelden. Vi fråtsa igjen. Ostepopen har lagt seg som en advarsel rundt magen. Og nå som bikinisesongen nærmer seg. Jaja, det får bare stå til. Jeg gir ikke fra meg cola og raske karbohydrater!
Kaffe med Sunniva, AK og Pernille i dag. Sunniva har alltid en god historie på lager, og lager lyder opp i trynet mitt jeg bare må le av. Vi var en invalid gjeng. Pernille kan ikke høre, Sunniva kan ikke snakke, jeg kan ikke se, og AK .. ja, ho er AK. Men vi koser oss. Jeg koser meg hvertfall i deres nærvær. Praten gikk i graviditet, barnevogner, fordøyelsesproblemer og samfunnets utvikling. Den siste bidro Olav med selvfølgelig.
AK ble med til oss, og vi lagde spaghetti og kjøttdeig. Enkelt, raskt og godt. Så så vi på Friends. I 7 eller 8 timer så vi på Friends. Folk gikk ut og inn fra stua, men jeg og AK lå litt apatiske i sofaen og så på. Energien nådde nye høyder da vi gikk på Sima. Tid for fråtsing igjen. Så sank energinivået drastisk, og vi var like apatiske igjen.
Så prøvde AK å gå herifra. Det likte vi ikke. Så vi tok AK som gissel. Det var gøy, helt til ho nesten tissa på seg (og meg). Jeg endte med å sette meg på a. Der satt jeg i to episoder, Magnus lurte på om vi hadde hatt sex. Pernille mente vi var i mange gutters fantasi akkurat da. Men AK ble en episode Friends til før ho gikk.
En gang skal vi ha en sleep-over. Jeg gleder meg! Bare vi jentene. I stua, hvis den er rein, noe den aldri er. I natt/dag tidlig var det visst nach der. Vi andre våkna av at vi trodde noen invaderte rommene våre. Det var roping, latter og høye hæler bortover gangen. Pernille dunka i veggen, og da ble de litt roligere og de gikk i stua. Det syntes i dag, for å si det sånn.
Jeg gleder meg til å flytte. Jeg gleder meg til et ryddigere kjøkken, færre hybelkaniner og lydtette vegger. Jeg gleder meg til større rom, et koseligere sted med manne-plakater og jenteting. Og jeg gleder meg til å få skrivebord og kjøkkenbord. En jente-leilighet. Herlig, skal det bli. Må bare finne en leilighet først.
Hvorfor han Donald Duck på seg håndkle rundt livet etter han har dusjet, da han ikke bruker bukse til vanlig?
lørdag 18. april 2009
Svarte hull
Ute i går. Handy Andy måtte jo feires! Og som vi feira. Er noen svarte hull. En del svarte hull. Bror Oland var på besøk, meget hyggelig. Olav trodde han var Steffen, festlig. Monica var en chinchilla, jeg og Magnus var søsken, Andy var full kl 8, AK stakk, Pernille og Emmy var plutselig borte, jeg og Erik delte tydeligvis historier som kanskje ikke burde deles med mennesker man nesten ikke kjenner, og påskeharen ble nevnt opptil flere ganger. Flere hadde gått på en smell i påsken, og Sandra mente det var min feil. Hva som var min feil går jeg ikke inn på, den harde kjerne skjønner. Hvordan kom godtfolket seg hjem, spør du? Det lurte jeg også på da jeg våknet i dag. Men joda, man har visst tatt taxi! Jeg fråtsa ost og melk da vi kom hjem. Magnus gikk løs på en gulrot, om jeg ikke husker helt feil. Hvorfor spør du? Det har ingen svar på er jeg redd. Men den gulrota kom opp igjen i dag, så vi har da lært.
Klassebilde skulle bli tatt i dag. Halve klassen møtte opp. Den halvparten som var ute i går, ironisk nok. Helt om natten, helt om dagen. Det sier mamma. Så klassebildet ble vel sånn halvveis, bakfulle, trøtte, ufreshe mennesker. Med lykkens portal og Munkholmen midt i. Jeg lukter ikke suksess.
Fredag er tacodag i Mellomveien 7. Jeg gleder meg hele uka til fredag. Mmmm.. I dag var intet unntak. Vi koste oss med taco og Friends. Pernille og Olav sovna på sofaen begge to, hørtes ut som et sagbruk i stua. Så titta jeg på facebook. En melding i innboksen. Fra Thomas! "Elisabeth.. Jeg er hjemme!" Noe skjedde med meg. Pulsen steg. Jeg følte for å hoppe ut av vinduet og rope. Jeg kastet meg over mobilen. Ringte og ringte. Jeg la på, litt skuffa. Men han ringte tilbake! Jeg var så gira. Usannsynlig gira, greide nesten ikke snakke. Thomas. Som jeg har savna han. Han har vært bestekompisen min siden vi begynte på barneskolen, og det er noen år siden! Og nå har han reist verden rundt siden nyttår, og skulle egentlig ikke komme hjem for mai. Er det rart jeg blir gira? Nei! "Je kommer tell dæ tell uka, Elisabeth. På tirsdag kanskje." Jeg peip. Rett og slett peip. Vi ble enige om å grine masse da vi så hverandre, og det kommer til å skje. Hvertfall fra min side. Han hadde tenkt å overraske meg som Marit gjorde på bursdagen min. Men jeg hadde dødd. Klarer bare en overraskelse i året. Sommerfuglene flakser i magen min. Thomas kommer!
Det var action i Mellomveien i kveld. Hele dagen har gått med på å ligge på sofaen og fråtse og halvsove. Midt inni The Notebook reagerer Olav på blinkende lys utafor vinduet. Politi! Og de hadde stoppa en bil! Vi huka oss ned ved vinduskarmen. Good shit! Vi hviska til hverandre, på grunn av vinduet vi åpna for kanskje å høre noe. Men det gjorde vi ikke, så lukka det igjen. Ingen grunn til at frisk luft skal komme inn. Det fins ikke noe håp for stua vår. Den stinker potetgull og dip uansett. Spiser vi for mye potetgull og dip spør du? Nei, det vil jeg ikke påstå. Uansett, politiet titter lenge inn i bilen de har stoppa, og snakker med sjåføren. Skuffende nok, sender de bilen avgårde og kjører en annen vei selv. Sårlig politi i byen ass. Ingen som heva stemmer eller noe! Vi ble ikke sinte, bare veldig veldig skuffet.
Hvordan får de lufta inn i bobleplasten?
Klassebilde skulle bli tatt i dag. Halve klassen møtte opp. Den halvparten som var ute i går, ironisk nok. Helt om natten, helt om dagen. Det sier mamma. Så klassebildet ble vel sånn halvveis, bakfulle, trøtte, ufreshe mennesker. Med lykkens portal og Munkholmen midt i. Jeg lukter ikke suksess.
Fredag er tacodag i Mellomveien 7. Jeg gleder meg hele uka til fredag. Mmmm.. I dag var intet unntak. Vi koste oss med taco og Friends. Pernille og Olav sovna på sofaen begge to, hørtes ut som et sagbruk i stua. Så titta jeg på facebook. En melding i innboksen. Fra Thomas! "Elisabeth.. Jeg er hjemme!" Noe skjedde med meg. Pulsen steg. Jeg følte for å hoppe ut av vinduet og rope. Jeg kastet meg over mobilen. Ringte og ringte. Jeg la på, litt skuffa. Men han ringte tilbake! Jeg var så gira. Usannsynlig gira, greide nesten ikke snakke. Thomas. Som jeg har savna han. Han har vært bestekompisen min siden vi begynte på barneskolen, og det er noen år siden! Og nå har han reist verden rundt siden nyttår, og skulle egentlig ikke komme hjem for mai. Er det rart jeg blir gira? Nei! "Je kommer tell dæ tell uka, Elisabeth. På tirsdag kanskje." Jeg peip. Rett og slett peip. Vi ble enige om å grine masse da vi så hverandre, og det kommer til å skje. Hvertfall fra min side. Han hadde tenkt å overraske meg som Marit gjorde på bursdagen min. Men jeg hadde dødd. Klarer bare en overraskelse i året. Sommerfuglene flakser i magen min. Thomas kommer!
Det var action i Mellomveien i kveld. Hele dagen har gått med på å ligge på sofaen og fråtse og halvsove. Midt inni The Notebook reagerer Olav på blinkende lys utafor vinduet. Politi! Og de hadde stoppa en bil! Vi huka oss ned ved vinduskarmen. Good shit! Vi hviska til hverandre, på grunn av vinduet vi åpna for kanskje å høre noe. Men det gjorde vi ikke, så lukka det igjen. Ingen grunn til at frisk luft skal komme inn. Det fins ikke noe håp for stua vår. Den stinker potetgull og dip uansett. Spiser vi for mye potetgull og dip spør du? Nei, det vil jeg ikke påstå. Uansett, politiet titter lenge inn i bilen de har stoppa, og snakker med sjåføren. Skuffende nok, sender de bilen avgårde og kjører en annen vei selv. Sårlig politi i byen ass. Ingen som heva stemmer eller noe! Vi ble ikke sinte, bare veldig veldig skuffet.
Hvordan får de lufta inn i bobleplasten?
onsdag 15. april 2009
Feels like it's getting better
06.15 ringer vekkeklokka mi. Den ringer og ringer. Jeg våkner kanskje etter tre kvarter. Ubevisst har jeg skrudd av vekkerklokka opptil flere ganger. Men hjernen min, øynene mine og kroppen tenker "ikke faen." Og slik blir det, helt til jeg bråvåkner og har egentlig et kvarter for lite. Og da stresser man med maten. Aldri lurt. Man skal aldri stresse med maten. Da får man vondt. Man kan også få vondt hvis man spiser for mye, eller har vært i Syden for snart to år siden. Det er sånt som skjer, og det har kommet for å bli. Da er senga god å ha. Eneste som mangler er Cola'n og snusen. Jeg kjøpte ingen snusboks i dag, men mulig jeg må kjøpe i morgen. Det er jo fylla. Andreas har blitt tjue, det må feires! Jeg har aldri drikki med Handy Andy før, så det kan blir festlig.
Fregnene mine dukket opp i dag. De har gjemt seg lenge, men i dag kom de fram. Helt greit, jeg har verken elsk- eller hatforohold til fregnene mine, de får gjøre som de selv vil. Og jeg skjønner at de titter fram da det har vært så fint vær som i dag! Alle tiders var det. Tusla rundt i byen i hele dag, og knipsa. Litt lei oppgave syns jeg, men vi kom oss da ut. Og all den friske lufta tok knekken på min hjernekapasitet. Det skjer rett som det er. Så til slutt gikk jeg bare på tomgang tror jeg, litt i svima som jeg pleier. Men jeg kan ikke bruke det som noen unnskyldning lenger hvis jeg slenger ut noen gullkorn jeg ikke hadde trengt å slenge fra meg. Det har jeg fått høre, det er ingen unnskyldning for å være dum. Men jeg sier jeg er sliten i hodet mitt uansett, funker for meg.
Vi så masse duer i dag. Og måker. Men mest duer. Og jeg blir nervøs, de skal alltid fly over hodet ditt og drite på alt og alle, eller gå i beina dine. Vil de bli tråkka på eller? Greit at man er bydue og tøffeste gutten i klassen, men trenger ikke yppe og drite på oss. Fysj, skamme seg burde dem.
Nå er snart sommeren her. Jeg har konsekvent lagt igjen den tjukke jakka mi på Flisa, og vinterskoene har jeg stua langt bort. Så kan de stå der og skamme seg. Jeg må kjøpe nye ballerinasko. Også vil jeg ha flere kjole og skjørt og topper. Det her forblir bare en drøm. Er man student, er man fattig. Med mindre man heter Magnus og selger motorsykkelen sin. Men jeg heter Elisabeth og har ingenting jeg kan selge. Emmy mener jeg skal selge meg selv. Men hva er jeg verdt, liksom? Nei, så desperat er jeg vel ikke enda. Ingen som vet om jeg hadde håva inn no gryn heller i den her finanskrisa. Får heller leve på vann og brød og nudler siste uka før stipendet kommer. That's life, da man bruker opp alle pengene sine på kaffe på Fuego.
Kan fisker bli tørste?
Fregnene mine dukket opp i dag. De har gjemt seg lenge, men i dag kom de fram. Helt greit, jeg har verken elsk- eller hatforohold til fregnene mine, de får gjøre som de selv vil. Og jeg skjønner at de titter fram da det har vært så fint vær som i dag! Alle tiders var det. Tusla rundt i byen i hele dag, og knipsa. Litt lei oppgave syns jeg, men vi kom oss da ut. Og all den friske lufta tok knekken på min hjernekapasitet. Det skjer rett som det er. Så til slutt gikk jeg bare på tomgang tror jeg, litt i svima som jeg pleier. Men jeg kan ikke bruke det som noen unnskyldning lenger hvis jeg slenger ut noen gullkorn jeg ikke hadde trengt å slenge fra meg. Det har jeg fått høre, det er ingen unnskyldning for å være dum. Men jeg sier jeg er sliten i hodet mitt uansett, funker for meg.
Vi så masse duer i dag. Og måker. Men mest duer. Og jeg blir nervøs, de skal alltid fly over hodet ditt og drite på alt og alle, eller gå i beina dine. Vil de bli tråkka på eller? Greit at man er bydue og tøffeste gutten i klassen, men trenger ikke yppe og drite på oss. Fysj, skamme seg burde dem.
Nå er snart sommeren her. Jeg har konsekvent lagt igjen den tjukke jakka mi på Flisa, og vinterskoene har jeg stua langt bort. Så kan de stå der og skamme seg. Jeg må kjøpe nye ballerinasko. Også vil jeg ha flere kjole og skjørt og topper. Det her forblir bare en drøm. Er man student, er man fattig. Med mindre man heter Magnus og selger motorsykkelen sin. Men jeg heter Elisabeth og har ingenting jeg kan selge. Emmy mener jeg skal selge meg selv. Men hva er jeg verdt, liksom? Nei, så desperat er jeg vel ikke enda. Ingen som vet om jeg hadde håva inn no gryn heller i den her finanskrisa. Får heller leve på vann og brød og nudler siste uka før stipendet kommer. That's life, da man bruker opp alle pengene sine på kaffe på Fuego.
Kan fisker bli tørste?
Påskeharer og annet småsnacks
Tilbake i Trondheim. Litt godt. Mellomveien 7, skolen og Fuego er mitt hjem. Og det er et fint hjem. Med masse fantastiske mennesker i. Litt synd å dra fra mamma, pappa og Marianne, men de klarer seg fint uten meg også. For å komme hit igjen kjørte jeg tog. Ikke det artigste jeg gjør, fem og en halv time på et laaangt tog. Jeg hadde verdens tyngste koffert med meg, og en sekk med kjøtt på ryggen. Men gudskjelov var det god plass til kroppsdeler og bagasje, så det gikk greit. iPod'n slo jeg på med en gang. Så måtte man ringe Ida igjen og snakke om angsten vår etter en heidundranes tur til påskeparadiset. Angsten pirker fortsatt litt på meg, men har slappet mer og mer av i dag.
Jeg hadde håpet jeg skulle sitte alene på toget. Men det var nok litt vel optimistisk, med tanke på alle studentene som sikkert skulle opp igjen hit. Det satt en militær ved siden av meg. Jeg tror han var kjekk, men jeg sovnet og fant det aldri ut, han gikk av et sted. Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne sitte alene da? Nei. Da kom det ei dame med diiiger bag og diiiger pose. Også sovna jeg igjen. Fikk ikke lest Doppler en gang, sov så mye. Tror Trysil-turen tok fullstendig knekken på meg.
Endelig skole igjen i dag. Jeg koser meg på skolen. AK hadde fått lugg, jeg trodde vi hadde fått ny jente i klassen. Fin lugg, AK! Vi hadde ny lærer i dag. Anders. Drømmemannen til AK. All hell og lykke på din/deres vei.
Etter en økt med historifortelling og respekt, var det en obligastorisk tur på Fuego. Som vi gleda oss! Og der kom det. Praten om hva folk hadde gjort i påsken. Den måtte komme. Vi var tre som hadde møtt påskeharen. Den ene av oss opptil to ganger, på garasjen. Vi lo. Av oss selv, og påskeharene. Og grisepraten ballet på seg. Handy Andy er verst, han er en grisegutt. Grisegutt, sier jeg! Magen skrek etter mat tredje timen på rad, så turen gikk hjemover til middagslaging. God middag i dag.
Så, som alltid på tirsdager, kom Monica, AK og Sandra. Fråtsing sto på dagsplanen. Vi er gode på det. Tre potetgullposer, en dip, masse smågodt og en og en halv stor plate sjokolade. BMI'en vår stiger for hver dag. Men vi gir oss ikke. Det er for godt til det.
Vi gleder oss veldig til å bli tanter til høsten også. Vi sitter veldig gjerne barnevakt, og blir noen sabla bra rollemodeller!
Jeg skal bli Gaby Solis da jeg blir stor. Eller i mitt neste liv.
Jeg hadde håpet jeg skulle sitte alene på toget. Men det var nok litt vel optimistisk, med tanke på alle studentene som sikkert skulle opp igjen hit. Det satt en militær ved siden av meg. Jeg tror han var kjekk, men jeg sovnet og fant det aldri ut, han gikk av et sted. Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne sitte alene da? Nei. Da kom det ei dame med diiiger bag og diiiger pose. Også sovna jeg igjen. Fikk ikke lest Doppler en gang, sov så mye. Tror Trysil-turen tok fullstendig knekken på meg.
Endelig skole igjen i dag. Jeg koser meg på skolen. AK hadde fått lugg, jeg trodde vi hadde fått ny jente i klassen. Fin lugg, AK! Vi hadde ny lærer i dag. Anders. Drømmemannen til AK. All hell og lykke på din/deres vei.
Etter en økt med historifortelling og respekt, var det en obligastorisk tur på Fuego. Som vi gleda oss! Og der kom det. Praten om hva folk hadde gjort i påsken. Den måtte komme. Vi var tre som hadde møtt påskeharen. Den ene av oss opptil to ganger, på garasjen. Vi lo. Av oss selv, og påskeharene. Og grisepraten ballet på seg. Handy Andy er verst, han er en grisegutt. Grisegutt, sier jeg! Magen skrek etter mat tredje timen på rad, så turen gikk hjemover til middagslaging. God middag i dag.
Så, som alltid på tirsdager, kom Monica, AK og Sandra. Fråtsing sto på dagsplanen. Vi er gode på det. Tre potetgullposer, en dip, masse smågodt og en og en halv stor plate sjokolade. BMI'en vår stiger for hver dag. Men vi gir oss ikke. Det er for godt til det.
Vi gleder oss veldig til å bli tanter til høsten også. Vi sitter veldig gjerne barnevakt, og blir noen sabla bra rollemodeller!
Jeg skal bli Gaby Solis da jeg blir stor. Eller i mitt neste liv.
mandag 13. april 2009
Slagpasienter på påsketur!
Vi har vært på tur. Vi har vært veldig på tur! Vi har vært i Trysil i påsken. Det har vært en interessant tur. Vi dro på onsdag, og kom hjem i går, søndag. Fulle av energi og livsgnist fylte vi bilen min til randen og litt til og satte kursen mot påskeparadiset. Regnet falt ned på ruta, men vi var optimister. Måtte holde fartsgrensa oppover også, var sannsynligvis kontroll opptil flere ganger. Men neida, den ene gangen jeg skulle holde fartsgrensa, var det ingen kontroller. Vi kom fram til slutt, og fant oss til rette, lagde taco som vi alltid gjør, og spratt den første pilsen. Ida hadde selvfølgelig fått i seg ei vinflaske i bilen allerede, så alt var som det skulle være.
Stemningen hoppet i taket, og etter det husker jeg ikke så mye mer tror jeg. Jeg la meg hvertfall sist. På torsdag våknet alle av skravla til Ida. Ho var våken, og ville ha noen å prate med. Formen var plutselig på bånn. Så fikk vi naboer, fra Kongsvinger. Venner og ekser vegg i vegg, var reint så trivelig. Vi klarte å gå løs på alkoholen igjen på ettermiddagen, selv om det var hardt. Formen kom på topp igjen, og gudene vet hva jeg gjorde hele kvelden. Var veldig dårlig på fredag ihvertfall. Da kvelden kom var det tid for allsang! Det gikk i Carola og Alexander Rybak. Hoj hoj! Jeg har aldri syngi så mye, så høyt og så surt tror jeg. For det meste var det vel jeg og Annette som sang mest etterhvert. Stakkars resten. Var oppe hos gutta en tur, fikk noen tilståelser og alvorlige samtaler. Fylla.
Så ble det lørdag. Det var DiDerre oppi bakken, og vi måtte jo opp dit en gang. Vi sto opp, og sovna igjen. Så sto vi opp igjen, Ida satte på seg blått i alle regnbuens farger, vi tok med oss snowboard og alkohol og dro opp. Vel oppe i bakken sovna vi i sola med DiDerre ljome gjennom buskene. Helt greit. Formen steg igjen denne kvelden. Satt nesten hele kvelden Oppe hos gutta, der noen lå nedspydde på badet og andre drakk som kalver og noen var stygge i munnen. Vakta, som var fra Irland, var innom hver kveld klokka elleve og sa vi måtte være stille, men ha det gøy. Triveligste vakta jeg har vært borti. Så for å slippe å gå fra gutta da, sa dem at jeg bodde der. "We live with the female." Thor gikk rundt i boxer'n for å lufte utstyret, Lars var full og tung og bleik, og Thomas sov. Jeg hadde det gøy. Jeg la meg klokka fem den morgenen, litt skamfull. Men men.
På søndag forsov vi oss. Vi skulle være ute klokka elleve, og våknet klokka ti. Heldigsvis hadde noen av en merkelig grunn vasket opp kvelden før, så vi bare pakket og støvsugde. Skjelvne og sultne dro vi på peppes. Det beste vi gjorde på hele turen. Så bar det hjemover. Sto i kø i fem km. Stillestående kø. På grunn av et lyskryss i Elverum. På vei hjem kom angsten snikende over oss. Og vi husket ting. Ingen negrer uten unntak. Ida som ba brettet hennes gå og slå av lyset. Vi har funnet ut at angsten er svart. Han har lange, ekle, stive negler som han pirker med. Han heter Kåre Bjaaarte, og er nordlending. Han roper ut alt du hadde fortrengt etter fire dager med flatfyll. Bra det er et år til neste gang. Et år til neste angstanfall. Et år til neste fem dager uten mat og kun alkohol. Og vi gleder oss! Kjære vene, som vi gleder oss.
Hvorfor blir man ikke sulten når man drikker mange dager på rad?
Stemningen hoppet i taket, og etter det husker jeg ikke så mye mer tror jeg. Jeg la meg hvertfall sist. På torsdag våknet alle av skravla til Ida. Ho var våken, og ville ha noen å prate med. Formen var plutselig på bånn. Så fikk vi naboer, fra Kongsvinger. Venner og ekser vegg i vegg, var reint så trivelig. Vi klarte å gå løs på alkoholen igjen på ettermiddagen, selv om det var hardt. Formen kom på topp igjen, og gudene vet hva jeg gjorde hele kvelden. Var veldig dårlig på fredag ihvertfall. Da kvelden kom var det tid for allsang! Det gikk i Carola og Alexander Rybak. Hoj hoj! Jeg har aldri syngi så mye, så høyt og så surt tror jeg. For det meste var det vel jeg og Annette som sang mest etterhvert. Stakkars resten. Var oppe hos gutta en tur, fikk noen tilståelser og alvorlige samtaler. Fylla.
Så ble det lørdag. Det var DiDerre oppi bakken, og vi måtte jo opp dit en gang. Vi sto opp, og sovna igjen. Så sto vi opp igjen, Ida satte på seg blått i alle regnbuens farger, vi tok med oss snowboard og alkohol og dro opp. Vel oppe i bakken sovna vi i sola med DiDerre ljome gjennom buskene. Helt greit. Formen steg igjen denne kvelden. Satt nesten hele kvelden Oppe hos gutta, der noen lå nedspydde på badet og andre drakk som kalver og noen var stygge i munnen. Vakta, som var fra Irland, var innom hver kveld klokka elleve og sa vi måtte være stille, men ha det gøy. Triveligste vakta jeg har vært borti. Så for å slippe å gå fra gutta da, sa dem at jeg bodde der. "We live with the female." Thor gikk rundt i boxer'n for å lufte utstyret, Lars var full og tung og bleik, og Thomas sov. Jeg hadde det gøy. Jeg la meg klokka fem den morgenen, litt skamfull. Men men.
På søndag forsov vi oss. Vi skulle være ute klokka elleve, og våknet klokka ti. Heldigsvis hadde noen av en merkelig grunn vasket opp kvelden før, så vi bare pakket og støvsugde. Skjelvne og sultne dro vi på peppes. Det beste vi gjorde på hele turen. Så bar det hjemover. Sto i kø i fem km. Stillestående kø. På grunn av et lyskryss i Elverum. På vei hjem kom angsten snikende over oss. Og vi husket ting. Ingen negrer uten unntak. Ida som ba brettet hennes gå og slå av lyset. Vi har funnet ut at angsten er svart. Han har lange, ekle, stive negler som han pirker med. Han heter Kåre Bjaaarte, og er nordlending. Han roper ut alt du hadde fortrengt etter fire dager med flatfyll. Bra det er et år til neste gang. Et år til neste angstanfall. Et år til neste fem dager uten mat og kun alkohol. Og vi gleder oss! Kjære vene, som vi gleder oss.
Hvorfor blir man ikke sulten når man drikker mange dager på rad?
mandag 6. april 2009
Harrytur
Nordmenn på svenskehandel. Ingen respekt. Med fulle handlevogner og tre unger på slep, eier Ola og Kari Nordmann hele Thon kjøpesenter i Charlottenberg. Og de tar ikke hensyn til tre uskyldige ungdommer som komemr for å kjøpe kvota si og litt til. Neida, digre nordmenn med digre handlevogner fulle av sprit baner seg vei mellom hyllene, uten å ta hensyn. Flaut er det.
Og tollstasjonen på grensa. Den er bare satt opp for å uroe meg, det er jeg sikker på. Med mine nerver i høyspenn passerte vi grensa. Jeg turte ikke å kjøre, enda vi ikke hadde med oss så mye over kvota. Vel over grensa pustet jeg lettet ut, men da sier Annette: "De kan stoppe oss lenger inn i landet og", med en munter tone. Nervene spente seg igjen, og slappa ikke av før vi nådde Kongsvinger. Der kjøpte vi is, det hjalp. Så kunne jeg kjøre selv resten av veien.
Vi planla litt av Trysilturen vår. Å, som vi gleder oss! Vi har laget en veldig viktig regel. Siden vi er 5 jenter på en leilighet der oppe, så får vi ikke lov til å ha sex med noen mens noen av oss er på soverommet for å sove. Det er respektløst. Men vi kan låse de andre ute og gjøre oss ferdige der inne, det er helt greit. Syns det var en grei avtale jeg, kan jo ikke nekte jentene mannebein heller! Og ingen hermetikkmat i år, det er litt ekkelt. Bacon kjøpte vi da, det er obligatorisk. Og et brett med cola, som jeg og Annette skal dele. Vi er cola-holikere. Jeg har fått et tegn på at jeg drikker for mye cola. Jeg har nemlig fått træl inni hånda mi av å ha åpna for mange colaflasker. Som Annette sa, det pleier folk å få av å jobbe hardt ute i mange år. Men jeg har fått det av å åpne colaflasker. Ungdom nå til dags. Tviler på at pappa er så stolt.
Kan man blåse opp en ballong under vann?
Og tollstasjonen på grensa. Den er bare satt opp for å uroe meg, det er jeg sikker på. Med mine nerver i høyspenn passerte vi grensa. Jeg turte ikke å kjøre, enda vi ikke hadde med oss så mye over kvota. Vel over grensa pustet jeg lettet ut, men da sier Annette: "De kan stoppe oss lenger inn i landet og", med en munter tone. Nervene spente seg igjen, og slappa ikke av før vi nådde Kongsvinger. Der kjøpte vi is, det hjalp. Så kunne jeg kjøre selv resten av veien.
Vi planla litt av Trysilturen vår. Å, som vi gleder oss! Vi har laget en veldig viktig regel. Siden vi er 5 jenter på en leilighet der oppe, så får vi ikke lov til å ha sex med noen mens noen av oss er på soverommet for å sove. Det er respektløst. Men vi kan låse de andre ute og gjøre oss ferdige der inne, det er helt greit. Syns det var en grei avtale jeg, kan jo ikke nekte jentene mannebein heller! Og ingen hermetikkmat i år, det er litt ekkelt. Bacon kjøpte vi da, det er obligatorisk. Og et brett med cola, som jeg og Annette skal dele. Vi er cola-holikere. Jeg har fått et tegn på at jeg drikker for mye cola. Jeg har nemlig fått træl inni hånda mi av å ha åpna for mange colaflasker. Som Annette sa, det pleier folk å få av å jobbe hardt ute i mange år. Men jeg har fått det av å åpne colaflasker. Ungdom nå til dags. Tviler på at pappa er så stolt.
Kan man blåse opp en ballong under vann?
søndag 5. april 2009
Tre middager på en dag
Å være på besøk hos mine besteforeldre er litt slitsomt. Men det må gjøres, de blir så glade når de får besøk. Og det er så stille hos dem, hører jo så dårlig. Hvis den ene sier noe der, skvetter den andre. Men de ble veldig glade da jeg kom, mat fikk jeg også, og litt penger. Jeg fikk også tatt ene bildet mitt til temaoppgaven der. Far syntes ikke jeg hadde blitt no fin på håret. Greit han er ærlig ihvertfall!
Jeg var hos Hanne i dag. Vi har ikke sett hverandre siden i sommer, så ble litt av et gjensyn. Mat fikk jeg der også, og cola! Folk kjenner meg for godt. Jeg har savner Hanne veldig. Synd vi er på hver vår side av landet. Vi mimret over russetida. Det er to år siden. Føler vi blir gamle.
Mer mat da jeg kom hjem. Mat er veien til mitt hjerte. Jeg savner også Thomas veldig. Han er rundt i verden et sted, men jeg vil at han skal komme hjem. Helst til Trondheim, men det skjer vel ikke. Han kommer på besøk da han kommer hjem da. Ekkelt brun er han sikkert da, den horebukken.
Jeg har bestilt nytt kamera og to linser! *sommerfugler i magen* Min fotoverden kommer til å ta en helomvending. Og jeg liker det!
Emmy skriver nasty barnesanger til meg på facebook. Emmy er ikke helt riktig. Hore.
Kan skallede menn få lus?
Jeg var hos Hanne i dag. Vi har ikke sett hverandre siden i sommer, så ble litt av et gjensyn. Mat fikk jeg der også, og cola! Folk kjenner meg for godt. Jeg har savner Hanne veldig. Synd vi er på hver vår side av landet. Vi mimret over russetida. Det er to år siden. Føler vi blir gamle.
Mer mat da jeg kom hjem. Mat er veien til mitt hjerte. Jeg savner også Thomas veldig. Han er rundt i verden et sted, men jeg vil at han skal komme hjem. Helst til Trondheim, men det skjer vel ikke. Han kommer på besøk da han kommer hjem da. Ekkelt brun er han sikkert da, den horebukken.
Jeg har bestilt nytt kamera og to linser! *sommerfugler i magen* Min fotoverden kommer til å ta en helomvending. Og jeg liker det!
Emmy skriver nasty barnesanger til meg på facebook. Emmy er ikke helt riktig. Hore.
Kan skallede menn få lus?
lørdag 4. april 2009
Halvfullt cola-glass = urinblære
Henta lillesøster Marianne i natt fra fest, og det ble tårevått som vanlig. Hjalp ikke så mye at ho hadde litt for mye innabords.
Fin dag i dag. Så Marit spille kamp, og var hos Ida på jobb. Lenge. Hansen&Dysvik er ikke min karriere føler jeg.
Jeg kjørte bilen min i dag. Herlig følelse! Og Flisa er smått idyllisk med strålende sol. *sukk*
Veien hjemme er elendig. Man kjører på sjokoladepudding. Kan ikke noen legge asfalt?
Jentekveld hos Karoline. Vi diskuterte en del i dag, om turen vår til Trysil på onsdag. Vi hadde store planer om å kjøre innom sverige og kjøpe mat og mer til, men da fant vi ut at vi ikke fikk med oss Ida fra Elverum, og det ville vi jo, så tar sverigeturen på mandag i stedet. God plan.
Vi så The Notebook igjen, så bra er den. Ida kom med noen bra utsagn og spørsmål, som alltid er like underholdende. Og ho lurer veldig på hvor drømmemannen hennes er. Ho trur han går rundt i verden her et sted og venter på ho. Og det kan jo hende, gjelder å være optimistisk.
Vi lærte masse om urinblæra i dag, Annette er nemlig sykepleierstudent. Veldig nyttig å vite, man kan ha en infeksjon i urinblæra som gjør at man føler man må tisse da man egentlig har nesten tom urinblære. Ho viste det med et halvfullt cola-glass. Man må gjøre det enkelt for små barn. Annette har svar på det meste, eller så finner a på noen svar. Vi tror på alt.
Man kan tråkke i grøten og gå rundt salaten. Hvilken salat?
Fin dag i dag. Så Marit spille kamp, og var hos Ida på jobb. Lenge. Hansen&Dysvik er ikke min karriere føler jeg.
Jeg kjørte bilen min i dag. Herlig følelse! Og Flisa er smått idyllisk med strålende sol. *sukk*
Veien hjemme er elendig. Man kjører på sjokoladepudding. Kan ikke noen legge asfalt?
Jentekveld hos Karoline. Vi diskuterte en del i dag, om turen vår til Trysil på onsdag. Vi hadde store planer om å kjøre innom sverige og kjøpe mat og mer til, men da fant vi ut at vi ikke fikk med oss Ida fra Elverum, og det ville vi jo, så tar sverigeturen på mandag i stedet. God plan.
Vi så The Notebook igjen, så bra er den. Ida kom med noen bra utsagn og spørsmål, som alltid er like underholdende. Og ho lurer veldig på hvor drømmemannen hennes er. Ho trur han går rundt i verden her et sted og venter på ho. Og det kan jo hende, gjelder å være optimistisk.
Vi lærte masse om urinblæra i dag, Annette er nemlig sykepleierstudent. Veldig nyttig å vite, man kan ha en infeksjon i urinblæra som gjør at man føler man må tisse da man egentlig har nesten tom urinblære. Ho viste det med et halvfullt cola-glass. Man må gjøre det enkelt for små barn. Annette har svar på det meste, eller så finner a på noen svar. Vi tror på alt.
Man kan tråkke i grøten og gå rundt salaten. Hvilken salat?
Home sweet home
I dag var dagen. Jeg skulle hjem! Hjem til Flisa. En herlig tanke. Digg å gå tidlig fra skolen, pakke alle klærne mine i kofferten, og ta en time på øyet på sofaen. Så drasse koffert med heavy-merke på, pluss en tung snowboardbag og meg selv ned på togstasjonen. Fem og en halv time på tog. Heldigvis hadde je selskap, så tida gikk ikke så sakte. Koselig.
Så. Tiden var inne. 19.32 stopper toget mitt på Hamar. Jeg venter på at døra skal gå opp. Og der står de. Mamma og pappa!! Utrolig godt å se dem. Full urinblære og begeistring ledet meg rett på manne-doen på stasjonen. Noen rare blikk, men jeg brydde meg ikke, jeg var jo snart hjemme!
I bilen ringte jeg Marit. Det var obligatorisk. Så da vi kom inn døra hjemme oppi skauen her, tok det ikke lang tid før Marit ringte på døra. Så godt å se ho igjen. Solstråla mi.
Mamma disket opp med cola og pizzakringle, snill som ho er. Jeg er storfornøyd!
Eneste jeg savner som ikke er hjemme nå, Marianne. Men ho skal jeg hente nå snart fra russekro. Hoj hoj!
På søndag er jeg så heldig at jeg skal få sett Hanne igjen! Husker ikke sist jeg så ho. Kjenner sommerfuglene flakse i magen.
Folk har en tendens til å disse Flisa. Men med litt sol, familien, og alle vennene, kan ikke Flisa få blitt bedre. Home sweet home.
Kan stumme mennesker rape?
Så. Tiden var inne. 19.32 stopper toget mitt på Hamar. Jeg venter på at døra skal gå opp. Og der står de. Mamma og pappa!! Utrolig godt å se dem. Full urinblære og begeistring ledet meg rett på manne-doen på stasjonen. Noen rare blikk, men jeg brydde meg ikke, jeg var jo snart hjemme!
I bilen ringte jeg Marit. Det var obligatorisk. Så da vi kom inn døra hjemme oppi skauen her, tok det ikke lang tid før Marit ringte på døra. Så godt å se ho igjen. Solstråla mi.
Mamma disket opp med cola og pizzakringle, snill som ho er. Jeg er storfornøyd!
Eneste jeg savner som ikke er hjemme nå, Marianne. Men ho skal jeg hente nå snart fra russekro. Hoj hoj!
På søndag er jeg så heldig at jeg skal få sett Hanne igjen! Husker ikke sist jeg så ho. Kjenner sommerfuglene flakse i magen.
Folk har en tendens til å disse Flisa. Men med litt sol, familien, og alle vennene, kan ikke Flisa få blitt bedre. Home sweet home.
Kan stumme mennesker rape?
fredag 3. april 2009
Blåbærpai, The Notebook og godis.
I dag klarte jeg å oppfylle drømmen min om å vaske rommet. Nå skinner det! Og alt jeg skal ha med hjem ligger i senga mi. Så jeg må sova med klærne mine i natt. Sært? Bra jeg har stor seng.
AK møtte meg over en blåbærpai i dag, veldig kos. Vi ble litt sentimentale av Hellbillies, men hvem blir ikke det?
I går hadde jeg et svakt øyeblikk. Jeg kjøpte en snusboks. Jeg har vært kjempeflink fram til nå. Men kanskje jeg kan se på det som en belønning? Digg var det hvertfall!
Sunniva og AK hang med meg i kveld, og jeg hadde gledet meg hele dagen til endelig å se The Notebook igjen. Det er en typisk jentefilm, så Emmy forlot stua, og Sunniva var skuffa over at det ikke var no skyting eller no særlig sex. Jeg og AK satt med tårer i øyekroken etter å ha sett herligheten av en film, og vi er nå begge litt betatt av Noah Calhoun. *sukk*
Vi har og blitt litt feite i dag, det var tilbud på godis på ica.
Paradice Hotel var spennende i dag. Parseremoni. Utrolig at vi har blitt så engasterte i det, men det har vi nå. Ida og Negar gikk ut, og Rune ble pissed. Neste gang tror jeg det blir bitchfight, jeg gleder meg!
I morgen går turen til Østlandet og mamma sin mat. Som jeg savner den! Jeg skal til Flisa og spise meg feit. Hurra! iPod'n er oppdatert, og jeg har lånt bok til togturen, selv om jeg ikke skal sitte på toget aleine.
Regner det aldri på Paradise Hotel?
AK møtte meg over en blåbærpai i dag, veldig kos. Vi ble litt sentimentale av Hellbillies, men hvem blir ikke det?
I går hadde jeg et svakt øyeblikk. Jeg kjøpte en snusboks. Jeg har vært kjempeflink fram til nå. Men kanskje jeg kan se på det som en belønning? Digg var det hvertfall!
Sunniva og AK hang med meg i kveld, og jeg hadde gledet meg hele dagen til endelig å se The Notebook igjen. Det er en typisk jentefilm, så Emmy forlot stua, og Sunniva var skuffa over at det ikke var no skyting eller no særlig sex. Jeg og AK satt med tårer i øyekroken etter å ha sett herligheten av en film, og vi er nå begge litt betatt av Noah Calhoun. *sukk*
Vi har og blitt litt feite i dag, det var tilbud på godis på ica.
Paradice Hotel var spennende i dag. Parseremoni. Utrolig at vi har blitt så engasterte i det, men det har vi nå. Ida og Negar gikk ut, og Rune ble pissed. Neste gang tror jeg det blir bitchfight, jeg gleder meg!
I morgen går turen til Østlandet og mamma sin mat. Som jeg savner den! Jeg skal til Flisa og spise meg feit. Hurra! iPod'n er oppdatert, og jeg har lånt bok til togturen, selv om jeg ikke skal sitte på toget aleine.
Regner det aldri på Paradise Hotel?
torsdag 2. april 2009
Aprilsnarr
Jeg hadde en stor drøm om å stå opp tidlig for å rydde og vaske rommet mitt i dag. En time før vi skulle være på skolen, våkner jeg av melding fra Ida. Så rommet må pent vente.
Tre timer photoshop i dag, vi lagde montasje for Byåsen skolemusikkorps. Lærerikt?
Så bar turen rundt på kaféer med Ida. Vi skal ta bilder av kaféer til studentavisa alle nye elever ved NKF til høsten. Vi hadde mange på lista vår, men kun tre ble fotografert, grunnet overspising på Mormors. Jeg koser meg med Ida. Vi fant ut at man ikke kommer til å bli klok på gutter noen gang, men de er veldig søte hvis de vil.
Turen gikk også innom platekompaniet. Jeg fant The Notebook og måtte selvfølgelig kjøpe den! Da Sunniva kommer på besøk i morgen håper jeg vi kan se den og gråte litt.
Vel hjemme var Paradise Hotel obligatorisk. Om litt sa Emmy at jeg måtte prøve en kjole hun holdt på med, fordi hun måtte ha noen mål. Godtroende og naiv som jeg er, ville jeg væra snill og hjelpe henne, selvfølgelig. Pernille var veldig entusiastisk og løp opp med med. Da jeg hadde fått på meg kjolen trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg tror jeg besvimte litt, men Magnus hoppa da fram fra det mørke rommet ved siden av iført en diiiger og svart gassmaske. Jeg skreik så høyt jeg kunne og sank sakte sammen på gulvet og prøvde å finne ut om jeg fortsatt levde. Med puls oppi 500 hørte jeg latter. Hysterisk latter. Alle tre lo. Av meg. Det her hadde de da planlagt hele dagen, mens jeg var ute med Ida. Emmy hadde sydd sammen en kjole i full fart, for å ha en unnskyldning til å dra meg dit. Og de hadde planlagt grundig hvordan og når Magnus skulle hoppe fram. Jeg gikk rolig ned i sofaen igjen, der de fortsatte å le.
Magnus er i slekt med Bruce Willis. Mener han.
Mamma sier det blir stas å få meg hjem til påske nå. Og om et og et halvt døgn er jeg hjemme! Får håpe Flisa og Trysil byr på fint vær.
Hvorfor er ikke popcorn en grønnsak?
Tre timer photoshop i dag, vi lagde montasje for Byåsen skolemusikkorps. Lærerikt?
Så bar turen rundt på kaféer med Ida. Vi skal ta bilder av kaféer til studentavisa alle nye elever ved NKF til høsten. Vi hadde mange på lista vår, men kun tre ble fotografert, grunnet overspising på Mormors. Jeg koser meg med Ida. Vi fant ut at man ikke kommer til å bli klok på gutter noen gang, men de er veldig søte hvis de vil.
Turen gikk også innom platekompaniet. Jeg fant The Notebook og måtte selvfølgelig kjøpe den! Da Sunniva kommer på besøk i morgen håper jeg vi kan se den og gråte litt.
Vel hjemme var Paradise Hotel obligatorisk. Om litt sa Emmy at jeg måtte prøve en kjole hun holdt på med, fordi hun måtte ha noen mål. Godtroende og naiv som jeg er, ville jeg væra snill og hjelpe henne, selvfølgelig. Pernille var veldig entusiastisk og løp opp med med. Da jeg hadde fått på meg kjolen trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg tror jeg besvimte litt, men Magnus hoppa da fram fra det mørke rommet ved siden av iført en diiiger og svart gassmaske. Jeg skreik så høyt jeg kunne og sank sakte sammen på gulvet og prøvde å finne ut om jeg fortsatt levde. Med puls oppi 500 hørte jeg latter. Hysterisk latter. Alle tre lo. Av meg. Det her hadde de da planlagt hele dagen, mens jeg var ute med Ida. Emmy hadde sydd sammen en kjole i full fart, for å ha en unnskyldning til å dra meg dit. Og de hadde planlagt grundig hvordan og når Magnus skulle hoppe fram. Jeg gikk rolig ned i sofaen igjen, der de fortsatte å le.
Magnus er i slekt med Bruce Willis. Mener han.
Mamma sier det blir stas å få meg hjem til påske nå. Og om et og et halvt døgn er jeg hjemme! Får håpe Flisa og Trysil byr på fint vær.
Hvorfor er ikke popcorn en grønnsak?
onsdag 1. april 2009
Hvilken vei peker kompasset i verdensrommet?
Opp grytidlig i dag. På bussen. Så på ny buss. Så ut i drittsnøvær langt borte for å ta bilde av en idrettslinje som gikk på ski. Hoj hoj!
Etter for mye frisk luft sovna jeg tvert da jeg var vel hjemme. Bråvåkna ti minutter før jeg skulle møte Sunniva på solsiden for en kaffe, men fikk stressa meg ned dit. Alltid hyggelig å henge med Sunniva, ho har like mange rare tanker og spørsmål som jeg har. Og kan a ikke svaret, finner a på et som høres logisk ut. Så slipper jeg å lure så mye mer.
Sunniva lurer på det samme som meg. Hvor er alle dueungene? Det skal jeg finne ut før jeg dør. Også skal jeg ta på en hai. Kanskje det blir det siste jeg gjør også?
Jeg, AK og Sandra har litt for vane å invitere oss selv til Monica. Det samme gjorde vi i dag, og tok med Pernille og Emmy. Da blir det stelt i stand med middag, cola, sjokolade og kanskje litt potetgull, og frustrerte fruer. Og dagens episode fikk meg litt våt i øyekroken, det må jeg si. Eli Scruggs - en usedvanlig ålreit mann.
Det blir alltid litt fjåsing da vi samler oss, og i dag var ikke noe unntak. En del griseprat, en del mobbing av hverandre og hverandres situasjoner, litt sladder og masse rare lyder. Ponnilyder som AK kaller det ofte. Vi har det gøy sammen vi, ofte på hverandres bekostning, men det er greit.
Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem egentlig. Mamma har kjøpt inn lutefisk bare til meg. Jeg kan se det for meg, lutefisken passe pepret og saltet med ribbefett over. Håhåå.. Nam!
Fått låne bok av AK i dag, som jeg skal lese på toget hjem. Den er om en mann som bor i skogen og dreper elger med kniv. Og han har et stort lem.
Hvilken vei peker egentlig kompasset i verdensrommet?
Etter for mye frisk luft sovna jeg tvert da jeg var vel hjemme. Bråvåkna ti minutter før jeg skulle møte Sunniva på solsiden for en kaffe, men fikk stressa meg ned dit. Alltid hyggelig å henge med Sunniva, ho har like mange rare tanker og spørsmål som jeg har. Og kan a ikke svaret, finner a på et som høres logisk ut. Så slipper jeg å lure så mye mer.
Sunniva lurer på det samme som meg. Hvor er alle dueungene? Det skal jeg finne ut før jeg dør. Også skal jeg ta på en hai. Kanskje det blir det siste jeg gjør også?
Jeg, AK og Sandra har litt for vane å invitere oss selv til Monica. Det samme gjorde vi i dag, og tok med Pernille og Emmy. Da blir det stelt i stand med middag, cola, sjokolade og kanskje litt potetgull, og frustrerte fruer. Og dagens episode fikk meg litt våt i øyekroken, det må jeg si. Eli Scruggs - en usedvanlig ålreit mann.
Det blir alltid litt fjåsing da vi samler oss, og i dag var ikke noe unntak. En del griseprat, en del mobbing av hverandre og hverandres situasjoner, litt sladder og masse rare lyder. Ponnilyder som AK kaller det ofte. Vi har det gøy sammen vi, ofte på hverandres bekostning, men det er greit.
Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem egentlig. Mamma har kjøpt inn lutefisk bare til meg. Jeg kan se det for meg, lutefisken passe pepret og saltet med ribbefett over. Håhåå.. Nam!
Fått låne bok av AK i dag, som jeg skal lese på toget hjem. Den er om en mann som bor i skogen og dreper elger med kniv. Og han har et stort lem.
Hvilken vei peker egentlig kompasset i verdensrommet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
