Bøffelvagina og andre tanker.

Igjen er Telenor ansvarlig for at jeg ikke er en del av verden. De vil tydeligvis ikke at jeg skal få med meg når jeg skal på skolen, eller hva vennene mine driver med. Men det er greit. Jeg har funnet et ubeskyttet nettverk, og jeg skal bruke det til det fulle. Du kommer til å finne meg på facebook døgnet rundt, på dette usikra nettverket. Og Telenor skal få kjeft.
Jeg føler meg tom uten nett. Og ensom. Mest tom fordi jeg ikke har min kjære spotify, og mest ensom fordi jeg ikke har kontakt med omverdenen. Derfor skal jeg sitte på dette nettet hele tiden. Vi betaler jo Telenor for å ha den boksen på veggen, selv om den ikke gjør noe for oss. Så da kan je bruke et annet. Man tager det man haver.

Knuta som har vært noen dager er ikke mer. Det har ikke regna så veldig i dag. Jeg skal søke jobb. Det er varmt på rommet mitt. Jeg er mett (enn så lenge). Jeg liker interiør/eksteriør. Jeg har fått capri sonne levert på døra (takk Torstein). Marianne er aldri langt unna. Snart mote-tema. En god del besøk de to neste månedene (og bursdag). Katzenjammer-konsert 14. november. Ny Twilight-film 20. november.
Med andre ord; livet er bra! Jeg er fornøyd, jeg er glad.

Bøffelvagina er nå i mitt ordforråd. Takket være Magnus og det kalde været på Gløs i går.

Shanana-nanananana.

Dagen derpå med Christensen og Alme.

Dagen derpå. Humoren er på topp, og jeg liker det. Surfing på match.com og briller som brukes i solarium. Skansegata 4 på sitt beste! Det topper seg da Emmy nyser. Det fyker snør over hele rommet, og det henger fra genseren til Emmy. Vi skriker, og Emmy legger snørpapiret i senga. Jeg hoster på Emmy, og Malene slenger ut varianter av det kvinnelige kjønnsorgan.
Etter to dager på fylla blir man sliten, og ler av alt. Spesielt snørra til Emmy. Og nå var det faktisk ikke meg!
Jeg ser meg selv i speilet. Grøss. Men det har jeg ikke tenkt å gjøre noe med på noen timer. Kanskje ikke da heller.

Vi skal kjøpe discokule på do, og trekke setet med leopard. Og vi skal drikke inn leiligheten. Jeg gleder meg.



TardEmmy. Ho har en ekkel bamse.

"Your moodswings are giving me a whiplash."

Dagen startet utrolig, fantastisk bra, uten å gå inn i detaljer. Jeg smilte, og verden smilte tilbake. Plutselig snur alt sammen. Det er ikke likt meg. Jeg er gretten nå. Jeg er kjempegretten to timer før festen med første klasse. Hva slags inntrykk kommer jeg til å gi dem?
Grunnen til at jeg er så gretten er nesten flaut. Jeg var innstilt på taco. Skikkelig innstilt på taco. Og da jeg er innstilt på taco, blir jeg tidenes mest skuffa person om jeg ikke får det. Det skjedde nå. Min distré og gira lillesøster skulle komme og spise taco. Så klarer selvfølgelig ho å misforstå en melding je sender, så da jeg ringer ho er ho hjemme igjen. Min verden faller i grus. Nå føler jeg ikke for å pynte meg, smile til alle eller drikke med mennesker som aldri hadde ditcha taco-date med meg.
Jeg føler meg teit også. Hvem faen er det som skifter humør så plutselig bare for en misforståelse om når man skal spise taco? Jeg får det på tirsdag, det avtalte vi. Jeg føler jeg har lyst til å si at jeg kommer, men så skal jeg "misforstå". Forferdelig teit og barnslig, og ikke likt meg. Hva er det som skjer? Drømte jeg nettopp om noe jeg kunne vært sur for? Jeg må skjerpe meg. Shake it off. Happy thoughts. HAPPY FREAKIN' THOUGHTS!!

Kanskje en grandis hjelper på humøret. Jeg tviler, men jeg må gi det en sjanse.
Skål, alle sammen.

Carcharodon carcharias.

Da man ikke har så mye å finne på for å sovne, surfer man. Og jeg har tatt turen innom wikipedia. Alt som står der er sant, og jeg stoler blindt på wikipedia. Jeg søker på hvithai, grunnet min enorme fascinasjon. Den er tross alt en av de største rovfiskene som eksisterer.

Hvithaien, eller Carcharodon carcharias, kan bli mellom seks og seks og en halv meter lange, (det er fanget en på elleve meter også, men det er uhyre sjeldent) og veie opptil to tonn. De kan bli bortimot 30 år, men det er det få som blir, grunnet parasitter som tar næringen til hvithaien og lager infeksjoner i huden.
Mennesker er ikke et vanlig byttedyr for hvithaien, men vi kan fort ligne på seler hvis vi er ute og surfer eller dykker.
Hvithaiens skinn består av mange små harde "tenner", og ble brukt til sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.
Den har seks sanser. Den kan se, høre, lukte, føle og smake. Men også fange opp svake elektriske felt fra andre dyr.
Ofte brekker tennene til hvithaien. Men det er ikke noe problem, det ruller på plass nye nesten med en gang. Iløpet av et liv kan en hvithai bytte ut 40 000 tenner! Tennene kan bli opptil sju cm lange. Og de er taggete og spisse.

Likevel vil jeg svømme med disse dyrene. Jeg kan godt starte litt forsiktig med reefsharks, men jeg skal væra i nærheten, kanskje ta på, en hvithai. Men da må jeg huske å ikke ha noen sår, eller tisse i vannet. Da blir det bye bye Lissen.

Elisabeth.

Det var en gang en liten jente ved navn Elisabeth. Hun smilte seg gjennom hele livet, så det positive i det meste og var alltid glad. Helt til en dag. Klassen Elisabeth gikk i hadde begynt med nytt tema. Presse. Elisabeth likte ikke dette. Hun så ikke noe lys i enden av tunnelen, og hvis hun kunne skimte et lite glimt, var hun ikke fornøyd. Hun forbannet pressefoto. Heldig som hun var, hadde hun en god venn. En magisk venn. Han tryllet smilet hennes tilbake, ved å stille opp som motiv til reportasjeserien hennes. Elisabeth smiler litt mer nå, men hun forbanner fortsatt presse. Myten sier at hun aldri, aldri i verden kommer til å sette sine ben innenfor hos en avis. Og det skal visst være mye sant i denne myten.
Men Elisabeth har fattet mot, og om to dager er presse ute av livet hennes. Once and for all.
Så nå gleder Elisabeth seg. Hun gleder seg til å jobbe med film på neste tema, og hun gleder seg til å være med sine fantastiske venner dette året. Hun gleder seg til å få besøk i november. Hun gleder seg til å dra hjem på juleferie, og hun gleder seg til å få stille ut sine kjære bilder på Nordic Light. Hun gleder seg til å ta aktfoto til et nytt nivå, og gjøre noe grensesprengende. Hun gleder seg til å bli kjent med den nye førsteklassen, og å bo i Skansegata 4 i et år.
Til tross for motgang, smiler Elisabeth, og hun vil at alle andre skal smile med henne.
Dytt mørke tanker, sjalusi og triste følelser til side. Glem dem, hvis det er mulig, og ikke tenk for mye.
Smil med Elisabeth!

Hukommelsestap og utfrysning.

Jeg er fryst ut fra verden. Det skjer da man ikke har nett der man bor. "Har du sett bildene som er lagt ut på facebook, Lissen?" Nei. "Har du sett beskjeden som er lagt ut på itslearning, Lissen?" Nei. Jeg har ikke oversikten over noe som helst. Hender seg jeg sniker til meg litt nett her og der, men føler meg utstøtt fra verden. Derfor er det også evigheter siden ting har skjedd her.
Men ting har skjedd utenfor dette internettet. Man har vært fadder, som man nesten ikke husker noe av. Fylla i Trondheim tar av for min del. Hukommelsen takker for seg etter tre øl, og jeg blir ærlig, frekk og rett på sak. Blir fort for mye av det gode. Det har vært dansing, bytting av t-skjorter, nye bestevenner, latter, horing og litt tårer. Og jeg elsker livet her i byen. Vårt lille bofellesskap i Skansegata når hver dag nye høyder, og utenforstående hadde rygget bevisst ned trappa igjen. Men jeg liker det.

Jeg har også funnet ut at jeg aldri i verden skal bli pressefotograf. Aldri, sier jeg! Teite bilder som ikke gir meg noe som helst. Bæsj. Neste tema blir bedre. Jobbe med film. Og jeg gleder meg til å se folk feile. Vet det er dumt, men sånn er det. Flere som er enig med meg.

Fråtsing har igjen kommet på ukeplanen, og jeg gleder meg. Grey's er på tv igjen, og man får besøk til Twilight-premieren.
Jeg går en lys fremtid i møte.