Framtidsplaner og fascinasjon.

To hester, type fjording og kaldblods. To eller tre hunder, type rottweiler. En liten apekatt. En lama med kenguru? Ingen katt. Ingen små dyr type rotter og hamstere. To kuer, som ikke skal veltes.
Alt det er mitt, på gården da jeg har tatt over. Kanskje det blir litt Martin sitt og.


Noen ganger skulle jeg ønske jeg var trønder. Noen ord og setninger er utrolig morsomme.
"Fårrå på" f.eks. Jeg ler hver gang. Og det å kutte ut endinger på ord. Truse blir trus. Snabeltrus.
Timer blir tim. Sleng på en i her og der. Pose blir påssi. Måke blir måsi. Merkelig. Kanskje det her er nord-trøndersk, men det er gøy. Fårrå på. Hehe.
Grunnen til at fascinasjonen over trøndersk først kommer etter over et år i bartebyen, er en sang.
Jeg vet den er harry, men den er artig. Bare les den simple teksten og smil:

Æ har en drøm om dæ
Om du e gla ti mæ
Da vilj æ ligg me dæ
Kainn æ få lov,
Æ har itj sport dæ før
Vet itj helt om æ tør
Løsta bli stør å stør
Kainn æ få lov

Kainn æ få lov å 
Kainn æ få lov
Du vet kor æ går å håpe på
Du vet at æ vil, du vet du kainn få
Dæffår så spør æ dæ; kainn æ få lov

Æ vet at du ska få
Mer ennj du håpe på
Vesst æ får fårrå på
Kainn æ få lov
Farsken kor du e stri
Vankelig å få på gli
Tænk dæ kor godt d bli
Kainn æ få lov

Kainn æ få lov å 
Kainn æ få lov
Du vet kor æ går å håpe på
Du vet at æ vil, du vet du kainn få
Dæffår så spør æ dæ; kainn æ få lov

Å velte kuer er ikke snilt.

Late night walk.

Dagen i dag, en ikke-fyllesjuk-dag faktisk, skulle gå med til masse redigering og planlegging. Det var planen. Det skjedde ikke, da jeg fikk lpne sesong fire av Prison Break av Emmy. Så hele dagen har gått med til å ligge i senga og sikle på Wentworth Miller. Jada, urutinert og teit.

Så, etter en hel dag i senga, måtte jeg ha frisk luft. Så jeg gikk på tur. Ikke alene, Erik var med.
Vi gikk på Møllenberg. Opp en bratt bakke og litt bortover. Erik ville på festningen. Jeg tenkte det var greit, fin utsikt og greier. Men det er mørkt rundt festningen. Veldig mørkt. Fugler som flakser ble plutselig kjempeskumle, og jeg så skygger som ikke var der. Dette syntes Erik var gøy. Han prøvde bare å skremme meg tre - fire ganger. Men han fikk like dårlig samvittighet hver gang. Fint.
Utsikten fra festningen er fin. Man ser alt. Men ikke Peppes-skilt tydeligvis. Det var Trondheim Torg. Ja. En båt i det fjerne, og masse busser på Elgseter bru.
En fin kveld. Masse stjerner, vindstille og klart. Ikke for kaldt heller, helt perfekt.
Etter en god stund med sitting på benken og samtaler om det meste, gikk vi ned igjen.
Vi er gode på å mobbe hverandre, jeg og Erik. Vi finner alltid noe å kommentere. Men det er greit, for ingen tar seg nær av det. Akkurat som med horene mine. Det liker jeg.

Så, det blir nok flere turer på festningen. Men er det mørkt, går jeg ikke alene. Da er det bedre å gå med noen som skremmer meg bare bittelitt.

Klapp og hurra.

Jeg føler bare for å skrive. Et eller annet. Jeg har spist for mye i kveld, og jeg klarer ikke slutte. Slik er det alltid, særlig etter jeg sluttet å snuse. (klapp til meg selv for å ha klart å slutte, forresten. *klapp*) Jeg klarer ikke slutte å spise godis heller. Takk til Torstein, som ga meg den i går. Du er skyldig i at jeg sikkert spyr om en times tid. Vi var nemlig på kino i går. Upperdog. Litt skeptisk, siden man ikke hadde hørt så mye om den, men vi var fornøyde. Fnisete, og fornøyde. Litt satt ut da plutselig det var en penis over nesten hele skjermen, men sånt skjer jo.

Workshop i dag. Kjempegøy! Modeller og stylister. Sånn som det skal være. Jeg kunne holdt på fortsatt, så gøy var det. Og i morgen skal jeg ta de første bildene til min serie. Fått med en stylist, og skal kle opp/av Marianne. Location er også ordnet, hurra for jukebox i byen. Jeg har rota gjennom undertøyet til Emmy, og kjolene på Sukker. Jeg er klar. Dette skal bli en bra serie. En jeg skal kunne stå for. En spennende, variert, interessant og sexy pin-up serie.
I morgen er også første dag på jobb. Jeg er å finne bak kassa på Bunnpris på Bakklandet annenhver torsdag og annenhver helg. Hurra for mer penger! For jeg har selvfølgelig klart å bruke opp mesteparten av stipendet mitt igjen. Det er noe som aldri kommer til å forandre seg. Jeg skuffer meg selv den tjuende dagen i hver måned. Nesten tomt. Så litt lønn skal bli bra!

Jeg venter og venter. På mange ting.
Bursdag og forhåpentligvis feiring neste uke.
Hopen kommer på torsdag.
Martin skal lage middag til meg.
Mamma og pappa kommer helga etter bursdagen min.
Helga etter det, 14. november for å være nøyaktig, er det Katzenjammer konsert.
Så kommer Ida og Annette, og det er Twilight-premiere.
Så kommer Marit, og vi skal kose oss.
Så er det 1. desember, og det betyr sjokoladekalender.
Så er det nesten juleferie, og det betyr mammas gode mat og mine kjære der hjemme.

Et bra halvår.

Jeg venter på dere.

Lissen lovte at Martin kunne få sove hos ho natt til søndag, fordi Martin ikke hadde nøkler hjem til seg. Da Lissen og Martin kommer hjem, ligger Jens i senga til Lissen. Absurd? Ja, for Lissen har ikke snakket så mye med Jens. Og Jens går i første klasse, og han har hengt mest med noen andre. Morsomt? Ja, fordi det var så absurd. Stakkars Martin gikk hjem, men han hadde fått tak i Axel så det ordna seg.

Mat og kjærleik hos Sandra i går. Det er alltid bra dagen derpå. Særlig etter en tre-dagers. Da blir man sliten. Man prøver å huske, men nei. Det er bare å gi opp. Noen ting kan dukke opp. Og enten ler man, rynker på nesa eller rødmer og skammer seg. Vi gjorde samtlige ting.
Og ofte er jeg glad for at det bare er oss der og ingen andre. De hadde snudd tvert ved grensa til Lade. Men jeg liker oss.
Og tydeligvis har personligheten veldig mye å si ute på byen.

Også vil jeg benytte anledningen til å uttrykke min medfølelse for min kjære Annette i store, stygge Oslo. Jeg går meg også bort. Jeg vet heller aldri hvor jeg er, og jeg er elendig på å forklare meg. Jeg fester fast håret mitt omtrent hver dag i hårføneren, og jeg kan ende opp med å gå langt med bag fordi jeg ikke kan bussrutene. Du er ikke alene. Alt det her kommer til å bli borte bare du og Ida kommer dere hit. Da skal jeg klemme dere og vi skal kose oss masse. En måned og en dag igjen. Annette kommer først. Vi skal løpe mot hverandre på togstasjonen og rope ut "herregud, som jeg elsker deg!" Også skal vi kaste oss ned på gulvet og rulle rundt. Så skal vi hoppe og sprette ut derifra, og gå hjem og legge oss og sove litt til. Så skal vi møte Ida. Da skal vi klemme og rope og rulle mer, også kanskje spise litt. Så vanker det premiere på Twilight Saga: New Moon.
Jeg har en ting å si; jeg sklir ned på gulvet med en gang, og jeg kommer ikke til å klare å reise meg opp igjen.

Også skal vi drikke oss sanseløse, som bare vi kan. Vi skal væra kjempeinterne og prate drit som bare vi kan. Vi skal be snowboardet gå og slå av lyset etter seg. Og vi skal ha på oss blått i alle regnbuens farger.

Jeg venter på dere.

Tema 12.

Yes. Idéen til tema 12 er klar. To av modellene er klare. Jeg føler meg klar. Jeg har skribla i boka mi. Brukt en god del timer i dag på idéen. Nå er det bare å gjennomføre. Jeg skal klare det, uansett. Jeg skal bli stolt av bildene mine. Det er ikke alltid. Men nå skal jeg klare det. Fordi jeg vil, og fordi jeg bryr meg, og fordi jeg interesserer meg. Derfor.
Og Sandra sier jeg kommer til å få hjerteinfarkt. Jeg bekymrer meg for mye da folk henger litt etter. Spesielt Magnus. Vet ikke hvorfor, det er sånn. Man må vel passe litt på "broren" sin vel? Men meg selv først nå. Min temaoppgave først.
Jeg lurer på om jeg kunne trengt en modell til. For å variere serien min litt. Får se om jeg ser noen som egner seg. Så langt er det Sunniva og Marianne som skal gjøre som jeg sier. Og Sunniva gleder seg, og det er jeg glad for!

Hvis noen har en hest, en ku, en 50-tallsbil, et kontor, en retro bar, en kjeller eller en gammel togstasjon å låne bort, tas det imot med stor takk. Eller et propellfly.

Guts og intimfest.

Først; gratulerer så mye med dagen til Gina! Du skal få en stor klem på lørdag.

Så. Tema 11 er levert og bedømt. Bedre tilbakemeldinger enn jeg hadde regnet med. Kanskje mine medstudenter ikke har guts til å rakke ned på sine klassekamerater? Det må man ha guts til. Guts på boks helst, det sier Magnus. Men det er gjort. Neste tema er mote. Jeg gleder meg. Hodet mitt sprenges snart av idéer. Bare Thomas kan dra den spinkle ræva si opp hit til meg, så jeg får ta bilde av han. Min kjekke bestevenn. Og meget fotogene bestevenn.

I morgen er det fest. Intimfest på Lade. Jeg gleder meg. Det er den ørtende intimfesten vi har, men jeg gleder meg masse. Selv om kanskje ikke hele verden kommer, har jeg mine herligste der. De jeg klemmer på, ler av, ler med, peker på, som peker på meg og som holder ut med mine til tider blonde utsagn. Nå håper jeg jo at mange andre kommer også, for kanskje å bryte litt opp i vår usannsynlig interne humor. Jeg tror vi trenger det. Krydre hverdagen litt, med folk som ikke nødvendigvis skjønner ting som hinter til våre flaue, unevnelige erfaringer. Så flaue at vi må tulle de bort, og sette uskyldige navn på dem. Men igjen, det er det som er gøy. Å le av hverandre.
Det er vår måte å si at vi er glade i hverandre på. Bortsett fra Martin, han sier han er glad i meg da han sa noe jeg egentlig ikke skulle hørt. Jeg er ikke to år. Men jeg er glad i Martin også, så det er greit.
Jeg håper alle kommer. Til tross for ting som har skjedd som tar mye plass i hodet og humøret. Det kan fikses. Med oss kan alt fikses. Vi syr og plastrer og klapper på og klemmer. Det er det vi er best på. Klemmer. Det løser alt, og dagen blir trettito ganger bedre. Prøv det selv.

Fest med Sunniva på lørdag. Jeg gleder meg, Sunniva er utrolig morsom å drikke med. Jeg blir tre ganger så full bare med å være i samme rom. Fantastisk! Og jeg skal få se i klesskapet hennes. Håh.

En dag skal du få plukke ut antrekket mitt. Det kan bli en spennende dag.

Jeg vil, jeg vil. Men får jeg til?

Jeg vil mye om dagen. Jeg vil ha ting. Jeg vil få til ting.

Jeg vil ha ny Mac. En dyr en, sier OleMartin.
Jeg vil ha penger. Men å vinne i lotto er visst ikke peanøtter.
Jeg vil ha snus. Men det nekter jeg meg selv.
Jeg vil ha cola. Men det nekter jeg meg selv litt også.
Jeg vil ha klær. Masse klær. Men henviser til punkt om penger.
Jeg vil ha noen til å fylle det lille tomrommet mitt. Men jeg er kresen.
Jeg vil ha masse billetter til UKA. Henviser igjen til punktet om penger.
Jeg vil ha alle vennene mine hjemmefra opp hit. Men folk er forskjellige og vil forskjellige ting.
Jeg vil ha mamma sin mat hvertfall en gang i uka. Men mamma er ikke her.
Jeg vil ha en rottweiler. Men det er ikke lov.

Jeg vil bli full og herlig på fredag med mine hoes and pimps. Det kommer garantert til å skje.
Jeg vil komme inn på skole i Australia. Det kan jeg klare.
Jeg vil ha med meg horene mine. Det kan jeg også klare.
Jeg vil ta en fantastisk moteserie. Det er ikke umulig.
Jeg vil plutselig slå gjennom og alle vil beundre meg. Jeg vet jeg er litt vel optimistisk nå.
Jeg vil vokse fra min distré personlighet. Det skjer vel aldri.
Jeg vil vite hva jeg vil med meg selv og fremtiden min. Det er det vel kanskje ingen som vet.
Jeg vil bli kjempeselvstendig og klare alt selv. Med litt jobb og personlig økonomi-person, kan jeg få det til.
Jeg vil aldri vokse av meg barnet inni meg. (Mentalt, jeg er ikke gravid, slapp av.)
Jeg vil svømme med hvithaien. Det skal jeg uansett hva du sier, AK.
Jeg vil ta dykkelappen. Det må jeg for å få svømt med haien.
Jeg vil slåss med en liten kenguru. Tror det er litt gøy, hvis den er liten.
Jeg vil være en gledesspreder. Tror jeg klarer det noen ganger.
Jeg vil klemme hver dag. AK?

Og sist, men ikke minst, jeg vil finne ut av mine små, teite og sikkert åpenlyse spørsmål.

Pernille. Og Sandras dverg-spekulasjoner.

Edrukveld i går. Jeg liker det, man ødelegger ikke hele helga, og kan ha en produktiv søndag til en forandring.
Jeg bor med noen søte jenter. Bak all drittkastingen er vi veldig søte.
I dag tidlig, 07.32 for å være nøyaktig, går døra mi opp. Pernille lister seg inn med dyna rundt seg. Jeg blir urolig, og spør hva det er. Hun er ensom, og vil sove med meg. Så ler hun. Høyt, av seg selv. Jeg blir glad, for jeg skjønner fort at Pernille fortsatt er litt full! Hun sier hun skal være stille, men hun slutter ikke å le. Jeg ler også. Emmy putter plutselig hodet sitt inn også, fortsatt litt bedugget. Hun skal rekke flybussen og flyet hjem. Vi blir uten Emmy i en uke. Emmy sier hade, vi sier god tur, og hun drar. Pernille fortsetter å le. Etter hvert sovner jeg, og da jeg våkner er Pernille borte. Hun er i Emmy sin seng da, fordi hun trengte en pc. Jeg ler litt av Pernille og lager meg frokost.


To ikke-dverger kan få dverg-barn. To dverger kan få et ikke-dverg-barn.
Spørsmålet er da, i følge Sandra; er en dverg-baby mindre enn en vanlig baby? Hvis den er like stor, sliter ikke dverg-mammaen litt da? Sandra lurer veldig på om hun i det hele tatt greier å holde en vanlig baby. Vel, Sandra, jeg vet ikke, men jeg kan hjelpe deg med å prøve å finne noen svar.

Fulle mennesker og gratis vafler.

Fest med første klasse. Andre klasse i undertall. Bussturer. Fulle søstre. Fulle horer. Fulle fotostudenter. Fulle utenforstående. Fulle mennesker deler seg, og den ene delen drar på crash. Der kjøper full søster og full kompis drinker og øl. Full Lissen sniker til seg litt her og der. Full kompis blir litt bitter, men smiler fort igjen. Dansing, synging, løveetterligninger og latter. Full søster snakker mensen med ukjente mennesker. Full Lissen blir flau og løper unna.
Fulle mennesker fortsetter festen i gata. Fulle mennesker får gratis vafler i Nordre! Full Håkon betaler for gratis vaffel.
Kvelden ender på 1001 natt (eller noe, kebab var det hvertfall), der de fulle menneskene møter edru Martin og full Axel. Dialekten til de fulle søstrene blir rakket ned på, og hvitløksdressing får man tydeligvis ikke lov å maule.
Fulle søstre gir alle hade-klemmer, og tusler opp sykkelheisen. Edru Martin forsikrer seg om at fulle søstre har kommet seg vel hjem.
Dagen derpå. Grøss.

Kake og herlige mennesker.

Man har skvist druer i dag, og skrivi en historie om det. Den kunne fort blitt skitten. Men man fikk skryt, og syns det var gøy.
Pizza hos Sandra, etterfulgt av kake og en liten shoot i kjelleren. AK har vondt i fua. Sandra er skitten på sin. Og jeg smiler av de to horene.
Brillene mine gir meg en keystone-effekt, og tenker at jeg ikke burde ha de på meg på fylla.
Jeg skal ikke få drittunger da jeg først skal få unger. Takker SOS Barnevakten for det.

Fjerde dagen jeg ikke snuser i dag. Jeg føler meg litt tom, men mest flink. Spørs om jeg klarer det i morgen, da fylla venter på meg. Jeg skal være sterk, eller hvertfall prøve å være sterk.


Vi planlegger tur. Jeg vil på tur, og jeg vil dra nå, helst. Barcelona, Spania eller en hytte i et fjell med disse fantastiske menneskene jeg omgir jeg med omtrent hver dag. Som gir meg en klem hvis jeg trenger det og smiler hver gang vi ses. Som vet hva som får meg til å le, og hva jeg liker å snakke om. Dagen er ikke helt komplett uten at jeg har sett en av dere. Dere vet hvem dere er selv, så takk.

Lissen er glad i dere.