Innlegg nr. 100.

Hurra?
Ting begynner å falle på plass, og tida løper fra meg. Det er i sånne stunder jeg er både glad og bitter for at jeg har en jobb. Jeg trenger pengene, men jeg har jo ikke tid til å jobbe!
Jeg er nå stolt eier av et nydelig, rosa dukkehus. Hvis jeg klarer å sette det sammen.
Basseng er i boks, takk til hyggelige dama på hotellet.
Kjolesying starter i morgen. Ca. To eller tre modeller short, men det er ikke det vanskeligste. Mangler sponplate, litt små møbler, fargerik sminke og vannfaste øyevipper/sminke og litt klær.
Jeg kan egentlig starte. Jeg er redd for å glemme noe viktig. Som utplassering for eksempel. For det har jeg ikke lyst til. Heller ikke særlig lyst til å skrive, men det ender vel opp med det.

Ellers svever jeg fortsatt på en rosa sky. Jeg koser meg hver dag, og kunne ikke hatt det bedre. Kanskje det er derfor jeg blir litt fjern? For jeg fikk kjeft. Fordi jeg har glemt blåturen. Kjeften får komme, det er greit, jeg begynner ikke å grine. Besøk den helgen blir like koselig, hvis ikke koseligere. Så det så! Hadde vært gøy å vært med på tur også, men man får ikke til alt. Særlig ikke da man er så fjern som jeg er. Prosjektet svømmer i hver krok av hjernen min. Innskild AK og Sandra.

Jeg oppdaterer innboksen på mailen min hvert minutt. Jeg er den eneste som ikke har fått.