Klump med stress.

Jeg kaldsvetter og magen vrenger seg. Eksamen er ikke bra for helsa, det har jeg funnet ut i dag. Jeg har vært effektiv, sulten, svett og redd. Da er det fint å ha noen å være det med. Og at middagen kommer kjørende. At gamle klassekamerater stiller opp på bilder da jeg er stresset og nervøs setter jeg fryktelig stor pris på. Takk, Ida!

Klumpen i magen er fylt med eksamenstress og reisenerver. Jeg har lyst til å legge meg i fosterstilling i et hjørne, lukke øynene og glemme alt stresset og nervene og bare være i fosterstillingen min. Med deg.
Det er altfor mye å huske på. Da kortslutter hjernen min, og jeg blir sittende med et tomt blikk ut i rommet. Det er min liksom-fosterstilling. Det er et sikkert tegn på at nå, nå er Lissen sliten i hodet sitt.
Men så får man litt skryt og spark i stumpen. Da funker hjernen igjen, og ting er greit.
Bare jeg ikke glemmer noe. Det kan ikke skje. For da må jeg jobbe på Mega resten av livet. Og for å være helt ærlig, så frister ikke det så veldig.

Men snart er jeg ferdig her. Ferdig med eksamen og flytting. Da skal vi kose oss på Flisa. Bare slappe av, unntatt da jeg skal til tannlegen.
Akkurat nå orker jeg ikke tenke på hva som skal skje om 24 dager.
Det er for mye oppi hodet, og jeg vil bare kose meg.