Tur. Og tur.

vi har vært på tur. To turer, faktisk! Først til Kr.sund, der bildene våre falt i gulvet og regnet kom fra himmelen. Der alle ble fulle, noen mer og oftere enn andre, og alle hadde det gøy. Men så fikk vi kjeft, for vi var visst en forferdelig gjeng å være på tur med. Når skjedde det? Vi er jo en awesome gjeng! Kanskje noen ikke takler vår awesomeness. Kjett for de.

Så dro vi til Danmark. I min vakre, udødelige dieselpurke. Som den distré personen jeg er, måtte jeg stoppe i en rundkjøring midt i Oslo for å finne ut hvor jeg skulle, og kjøre i rundinger inn til båten. Vi har nå funnet ut at jeg har det etter mamma. Dette ble en tur med fyll, kos, stygge bilder, fine bilder, og masse latter. Det ble en tur med misforståelser, frekkheter, mat, cola og nye mennesker. Vi lærte at om man er en kjent og god fotograf, er det greit å kle av seg foran studentene man skal ha workshop med, og ikke være i seng før halv sju på morningen. Vi har lært at sand i kameraet lønner seg ikke, og at man må kle seg etter forholdene. Og språket der nede er uforståelig, og det er det ikke noe å gjøre med. Jomfruhummer er det samme som scampi, og det er fryktelig godt med hvitløk på. Jeg har lært at jeg er frekk med alkohol innabords. Innskild AK. Håper du tilgir meg en dag, for du er ganske viktig. Vi har lært at ikke alle bryr seg like lite som andre om ting som skjer i morgenskumringen. Og vi har lært at det lønner seg å ha en lugar da man kjører båt om dagen.

Så vil jeg fortelle om den kjære, vakre bilen min. Den udødelige bilen min.
Den kjøpte jeg brukt for to og et halvt år siden. Ikke alt stemte med den da, men det ordna pappa. Så rusta ledningene til frontlyktene mine. Så slutta det ene vinduet å virke. Så slutta det andre å virke. Så ville ikke bakluka lukke seg igjen, også frøs passasjerdøra. Tankmåleren må man kjenne godt til for å forstå, og speedometeret lever litt sitt eget liv. Etter alt dette skjedde, gikk bilen min som smurt, og jeg ble overbevist om at den var udødelig.
Så kommer vi til dagen vi skulle hjem fra Danmark. Vi hadde kjørt av båten i Oslo, og var på vei hjem til Flisa for å få litt mat før turen gikk til Trondheim igjen. Vi kom nesten til Kongsvinger. Da lager bilen min en rar, brummende og skrapende lyd. Vi stopper, og titter under. Der henger eksosanlegget mitt bare noen centimeter over bakken. Faen. Ringe pappa. De andre hadde det hysterisk morsomt, og lo av den udødelige bilen min. Pappa sa at jeg hadde en strikk i bagasjen som jeg kunne henge det opp igjen med. Vi klarte det til slutt, og kjørte pent hjem. Mens vi spiste, lekte pappa McGyver. Det ble ståltråd, strikk og ekstra rør. "Det går fint helt til vi skal ha den på EU-kontroll. Pætter er forbruksvare, vettu!" Takk, pappa.
Så vi klarte turen Flisa-Trondheim knirkefritt. Vi fikk til og med se en flaggermus, en rev, en harepus og fire elger. Ingen moskus, men det er greit.


"Du har jo ikke kontroll på åpningene dine, du."