Én vei.

Nå er det gjort. Én vei. ÉN VEI! Om 60 dager, 8 dager og 51 minutter er vi på Rygge. Der skal det gråtes og koses og kysses og vinkes og kanskje knekkes litt sammen. Så letter vi fra vårt fedreland og lander i London. Der blir det over 12 timer venting, hvis vi kommer oss på riktig flyplass. Også er det grusomt lenge på fly. Et stopp i Singapore på tre timer. Lande i Brisbane med jetlag og flytryner, så fly til Townsville. Der skal vi bo i ett og et halvt år. Det er lenge, men samtidig kort. Det kommer til å gå fort. Og man får besøk, og kommer til å ha det gøy i bassenget, black board-rommet og på skolen.
"Du drar ikke fra meg, du drar bare før meg." Det er koselig å høre da jeg får et emo-øyeblikk.

Mamma sier vi skal døgne før jeg skal dra. Det blir nok bare grining. Men bare jeg kommer meg ned dit, får jeg mye annet å gjøre, og da skal jeg prøve å holde meg, for alle sin skyld.
For vi skal ha det gøy! Vi skal bli brune, plaske i bassenget, tegne på veggene. Og danse med haien og leke sisten med krokodillene. Og plutselig har det gått ett og et halvt år. Svooosj! Og da lurer vi på hvor tida ble av. Om mange år kan vi fortelle barnebarna våre om vår tid på andre siden av verden, og hvor gøy vi hadde det. De skal se på oss med store øyne og si "svømte du virkelig med hvithai, bestemor?" Og jeg skal le, tenke tilbake og si at ja, det gjorde jeg. Hver uke!

Ja, det blir en fin tid. Bare man kommer seg gjennom avreisedagen.