Nesten-krasj og drømme-bestefar.

Vi har vært i Kr.sund. Litt av en tur. På vei dit holdt vi på å drukne. Og det regna og blåste. Så falt bildene våre på utstillinga ned, og ville ikke opp igjen. Så fikk vi en kald, liten, trang hytte, mens resten fikk store, varme, fine leiligheter. Vi var negative og deprimerte. Men Andreas fikk humøret vårt oppover. En vakt måtte vi ha hver, og jeg var så heldig å sitte vakt for verdens søteste gamle mann. Leif Preus. Fotograf, og alles drømme-bestefar! Rundt 90 år, og han snakket med alle. Håndhilste på alle, og var virkelig interessert i det alle sa. Til og med det jeg sa. Aaaww.
Regnet fortsatte, men vi var ikke fullt så negative lenger.
Siste kvelden presterte jeg å miste den kjære mobilen min i vasken. Den spraka litt, og ble stille. Den drukna i stedet for oss. Ser man sånn på det, var det jo ganske greit.
Peppes ble rikere pga. oss, og vi hadde det fint. Bra tur.
På båten tilbake holdt vi ikke på å nesten drukne. Vi sov, og det var digg. Men vi var skitne. Det føltes som vi hadde vært på speiderleir en uke, og jeg hadde et stort behov for å dusje. Etter en tur hos Sandra for å låne en mobil, var det godt å komme hjem til Emmy som lagde middag mens jeg dusja lenge.

Nå teller vi den til Skagen. Det blir gøy! Og roadtrip opp igjen. I min kjære citroën<3