Turen som endte med to bøter og hat mot Oslo by.

På tirsdag kveld dro jeg til Oslo. Jeg skulle til Thomas og Linda. På Oslo s møtte også Ida meg, så koselig å se ho igjen. Vi skulle så parkere. Ida telte meter til nærmeste kryss. Seks meter. Så jeg parkerte der. Morgenen etter kommer Thomas inn døra. "Elisabeth, du har fått bot!" 500 norske, verdifulle kroner rett ut av konto. Greit, min skyld. Kaffe og litt shopping på dagen.
På ettermiddagen klarte jeg å gå helt alene fra Thomas til Oslo s, for å ta t-banen til Alexander på besøk. OG jeg klarte å finne veien tilbake også! *stolt*
Så ble ølen spretta. Hopen, Gina, Ida, Fredrik, Knut, Tore og noen til kom. God stemning. Vi begynte å ringe rundt til skjeberg-mennesker. Fantastisk. Alle gleder seg masse til reunion på lørdag.
Vi dro ut etterhvert, og ute møtte vi Martin. Herlig. Ikke sett han på over ett år. Det ble spandert øl, kjøpt mat, sladra, klemt, snakka om silikon og litt tafsing. Så var det på tide å gå hjem for å sove. Thomas gikk på et skilt. Jeg knakk sammen og måtte sitte lenge før jeg klarte å gå igjen. Noen var bitre, og skjønte ikke når nok var nok. Til slutt sov vi.

Glad og fornøyd gikk jeg ut i dag og skulle finne Hopen. Der lå den gule lappen på ruta mi. En jævla bot til. Jeg ble sint, og lot den ligge. Kanskje i håp om at noen skulle ta den bort? Men neida. Den lå der. Jeg tittet litt rundt meg, og der så jeg skiltet. Parkering forbudt mellom 09.00 og 17.00 på hverdager. Men skiltet sto andre veien, jeg hadde jo ikke sett det! Bitterhet. Så var det å komme seg ut av byen. Alle vet at jeg hater å kjøre inni Oslo, men jeg skulle prøve. Hopen var kartleser. Vi var optimistiske, og kjørte avgårde. Plutselig hadde vi tatt en feil sving, og havna midt i svarte sentrum. Det var trikker, busser og mennesker på alle kanter. Enveiskjørte gater og stressa bilister. Ikke ett eneste skilt ut mot E6. Ikke ett eneste! Vi svingte litt der vi tenkte det var fornuftig. Jeg bannet og skreik med åpne vinduer, og Hopen storkoste seg. Jeg ble tuta på. Skjønner ikke folk at ikke alle er lommekjent i den dumme hovedstaden vår? Bonde i byen. Det hadde ikke drept noen om det ble satt opp noen skilt her og der. Plutselig sto det E6 på et skilt. Jeg vrengte over dit, og plutselig var vi på vei mot Drammen. Det er altså i feil retning. Så var det av E6 igjen, og over på andre siden. Stillestående kø i tunnel. Hjalp ikke på fyllesjuken. Etter sikkert over en time med forbannelser over Oslo var vi på vei hjem. Jeg skal aldri kjøre i Oslo igjen, uten noen som er lommekjent. ALDRI, sier jeg!
Ikke nok med at jeg nå hater Oslo mer enn noen gang, og fikk to bøter. Neida, det jobbet nemlig noen med noe utenfor hos Thomas. Så bilen min, min kjære kjære citroën, ble dekket i betong-dråper. Jada. Mpfh.

Men vi kom oss hjem, fikk mat av mamma, vasket bilen og dro for å si hade til Ida. Hun drar til Bodø i natt. Det er rart, Ida har liksom alltid vært hjemme. Men nå skal lille jenta mi helt til Bodø. Ikke misforstå, hun kommer til å klare seg kjempebra, men jeg syns det er langt å flytte første gang. Bedre å ta det gradvis som meg. Jeg gleder meg til å besøke ho snart.

Noen som vil betale en bot? Eller skilte litt i Oslo? På forhånd takk.