Løpsk fantasi og frosker.

Anton døde i dag tidlig. Stakaren var liten, kun 120 gram, og sikkert feil mat. Så jeg begravde han. Vi prøvde ihvertfall. I går rulla han rundt i graset og så ut som ha storkoste seg, tok noen ordentlige skritt og drakk av skål. Men det var visst ikke nok. Håper vi finner et annet dyr som vi kan ta vare på!

Jeg har malt stoler. Jada, vi må jo ha stoler i den nye, fine jenteleiligheten vår. Derfor er de rosa. Og jeg tror sluttresultatet blir meget bra, særlig siden Ida hjalp meg med to av dem. Så insisterte Ida på at vi skulle leie film og dra til Karoline. Greit, tenkte jeg, koselig med en fin film på kvelden. Vi kjøpte snacks for sikkert ti personer. Pluss druer, siden Ida prøver å være sunn. Mission impossible. Da vi var på Snacksen (ja, det heter det der vi leier film på Flisa), skulle Ida absolutt ha en skummel film. Jeg ga etter tilslutt, og tenkte je kanskje hadde skjerpa meg.
Vi satte på filmen. Jeg dro til meg pleddet, i tilfelle. Allerede etter ti minutter trekker alle musklene mine i kroppen min seg sammen, og jeg presser ut et hyl jeg nesten ikke får med meg selv. De andre hopper i sofaen og kjefter på meg, fordi jeg skremmer dem. Jeg unnskylder meg, men går ikke lenge før det skjer igjen. Pulsen når nye høyder, og hvis det hadde gått å klemt ihjel et pledd, hadde jeg gjort det. Jeg måtte til og med ha selskap på do. På vei hjem innbilte jeg meg alt mulig. Da du kun kjører forbi skog, skog og tomme hus, leker fantasien ganske bra. Jeg så menn med maske og kniv, maske og motorsag, maske og krok. Jeg så små jenter og gutter med svarte øyne og hvite ansikt. Skal bli godt å komme seg til Trondheim uten skumle skoger. Men der er det gater. Mange gater.
Og i dag tror jeg det regner frosker fra himmelen. Hagen til Karoline var full av frosk, og hele veien hjem. Jeg traff sikkert alle 1486 froskene. Dumme dyr, som står og "soler" seg i billysa mine da jeg kommer som ei kule. Dårlig plan, kamerater, det ender aldri bra.

11 dager til Skjeberg-reunion.
13 dager til Trondheim.