Et flertall smågira jenter på høye hæler og i konserthumør trykket seg inn i storsalen. Så kom det fire skikkelser på scena. Katzenjammer. Jeg hadde forventinger høyere enn kornsiloen på Flisa. Og det er høyt.
Jeg gikk ut fra Samfundet med mannestemme og gjennombløte klær av øl og svette. Jeg hadde hold og pusteproblemer (grunnet for trang kjole og manglende kondis). Jeg gikk ut fra Samfundet med ett stk gigantisk smil rundt munnen. Jeg klarte ikke slutte å smile, og Malene sine sprell langs veien til byen toppa det meste.
Jeg har ikke ord, for hvor gøy jeg hadde det. Det var trangt, svett, bløtt og helt fantastisk. Erik sier han aldri har sett meg så blid før. Og da lurer jeg på om den konserten faktisk var det beste øyeblikket i mitt liv? Det var det nok ikke, men det er lenge siden jeg har kost meg så fælt. Med mine favoritthorer ved siden av meg, en halvliter i hånda og en herlig stemning kunne ikke ting vært bedre. Jeg fikk liksom ikke hylt eller hoppa eller klappa nok. Unnskyld til Sandra som klaga over øresus etter å stått ved siden av meg. Og unnskyld til AK, hvis jeg hoppa på deg, det er godt mulig.
Jeg skal stå på første rad neste gang de spiller i nærheten av der jeg er. Jeg skal kunne sangene enda bedre. Og jeg gleder meg allerede.

Pick me up and drive me home
Crank crank crank crank
Crank up the volume
Pull up the tights
To your wuthering heights
No means no, no means no
You sell tickets to a funeral
'Cause you need tickets to Katzenjammer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar