Om skilpadder, skoeske og fnising.

Lenge siden jeg har skrevet. Jeg må skrive oftere. Men ting har skjedd, som jeg nå skal fortelle om. For noen uker siden var jeg ensom. Ikke alene, men ensom. Nå er jeg på langt nær ensom lenger. Jeg fins ikke ensom, og smiler hele dagen. Jeg fniser og bryter ut i latter uten grunn. Så blir jeg sittende og stirre på noe som ikke er foran meg, lukke øynene og smile enda mer. Kanskje jeg er teit? Men han som er grunnen til at jeg er sånn sier at det er greit. Han er også litt teit. Vi er teite sammen.
Det er også sommerfugler inne i bildet. Eller skilpadder. De er ikke nervøse og høye på speed lenger, de dukker opp nå og da og får meg til å smile. Igjen, men på en roligere måte. Så vi liker sommerfuglene og skilpaddene. Det er nemlig lenge, lenge siden de har besøkt.
Om dagen gleder jeg meg til å komme hjem og finne nettopp denne personen i senga mi. Ventende på meg. Er jeg sliten og stresset i sjelen min, får han meg glad og bekymringsløs med en gang. Det liker jeg godt, takk for det. Og jeg liker giraffer. Grunn nevnes ikke.

Jeg liker at jeg blir litt bortskjemt. Men for mye har jeg ikke godt av. Jeg liker samtalene vi har. Seriøse eller ikke, spiller ingen rolle som helst. Vi kan snakke i mange timer, utover natta. Men det har gått litt utover skolen. Så det får vi heller gjøre i helgene, da man har mer tid til sånt.
Jeg liker måten han noen ganger ler av seg selv av de simpleste ting. Jeg liker at alle vennene mine liker ham. Jeg liker at jeg liker vennene hans. Jeg liker måten han ser på meg på. Jeg liker måten han forklarer ting på. Jeg liker måten han smiler på. Jeg liker måten han lukter på, og at det henger igjen etter han har dratt. Jeg liker at han spør om jeg har det bra. Jeg liker bildet på mobilen hans. Jeg liker at skoesken ikke har blitt kastet enda. Jeg liker at han har skjønt at veien til mitt hjerte går gjennom magen. Jeg kunne ramset opp mer, men ikke alt passer seg her. Dessuten er det slutt på fjortisspratet nå. Men der er grunnen til at smilet mitt går rundt hele hodet om dagen.
Og jeg liker at det er flere som er som meg, du finner oss fort fnisende i gangen eller på kafé.