tirsdag 3. november 2009

Bursdag, penis og savn.

Jeg har blitt eldre. På papiret altså, ikke i hodet mitt. Jeg er fortsatt tre år i det naive hodet mitt.
På torsdag ble jeg 21 år. På papiret. Min søte lillesøster venta på meg på skolen med skillingsbolle og tre tente lys. Og to gaver. Så var ho med meg i studio i noen timer mens jeg fikk printet litt. Så bursdagskaffe, og med den kom Hopen. Med fly. Jeg hadde en veldig fin bursdag. Hvis man tar bort stresset med temaoppgaven. Takk alle sammen! Taco hos Sunniva var heller ikke å forakte.
Det dumme med å ha bursdag rundt den helga som var, er at jeg måtte jobbe. Fredag, lørdag og søndag. Men det er gøy å jobbe på Halloween. Jeg hadde besøk i kassa mi av mannlige nonner, noen fra Grease, engler, djevler og horer. En sang til og med til meg. Og spurte masse om kondomer.
Men selv om jeg jobbet kvelden på lørdag, feiret vi uansett. De andre var godt igang da jeg kom hjem fra jobb på lørdag, og jeg fikk sang og gaver. Lissen ble rørt. Og Martin hadde tatt tog en dag tidligere enn planlagt for å være med. Da ble jeg også rørt.
Cola, cd, kinobilletter, øredobber, undertøy, godis og penis. Ja, du så rett. Jeg fikk en penis. Med sugekopp. Så takk til gutta for den. Tror jeg. Kvelden endte med sår og skavanker på noen. Lærepenge til resten; å bære noen ned en trapp er ikke lurt. Eller å løpe ned en bakke.

Å jobbe på en søndag er ikke kjempemorsomt. Men helt greit å sitte fem timer i en kasse og være hyggelig med mennesker. Alle her er hyggelig tilbake. De sier "hei på du" og "heisann frøken" og "ha en god kveld". Jeg liker det. Ålreite studenter. Kjentsfolk var også innom. Noen stresset meg, andre fikk meg til å le og rødme.

Jeg syns litt synd på Hopen. Hun kom for å besøke meg, også måtte jeg jobbe hele helga. Men hun klarte seg nok tror jeg. Og jeg skylder ho penger. Men jeg er kjempeglad for at ho kom. Vi er litt av et team. Hun forstår meg også. Det gnager i hjernen min. Og Hopen forstår. Jeg tenker hardt. Vrir hjernen min opp ned. Jeg klarer ikke bestemme meg. Jeg vet ikke om jeg vil bestemme meg. Og tankene vandrer. Langt bort. Kanskje for langt.

Jeg savner mamma og pappa. Jeg savner Marit. Jeg savner Ida og Annette. Jeg savner Thomas. Jeg savner hjemme. Jeg savner mamma sin mat. Jeg savner til og med Flisa og julestemningen der. Jeg savner lukta av olje fra pappa sin kjeledress. Jeg savner snøhaugene som blir liggende på gården.
Emo-moment over.

Mamma og pappa kommer til helgen. Marit kommer om fire uker, og Ida og Annette om tre. Så er det snart desember, og det betyr at det snart er juleferie, og jeg kan dra hjem.
Så ting er ikke så aller verst after all.

Jeg føler meg litt ensom. Ikke alene, bare litt ensom.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar