Anton.

I dag ringte mamma oss. Ho dreiv ute i bringebæra, og sa vi måtte komme ut. Da lå det en bitteliten ilderunge mellom bringebærrekkene! Den hadde bare fått åpna ett øye, og kunne såvidt gå. Sikkert bare noen få uker gammel. Den var forlatt av mamma'n sin. Ropte og ropte.
Jeg har nå lest på wikipedia, at en ilder-mamma kan få 4-8 unger. Tenk om ho ikke likte den ungen her, og bare kasta han ut? Vi kaller han Anton. Anton har nå vært ute i en del timer. Han fryser og roper enda mer. Jeg tør ikke slippe ut kattene, de får heller bruke boksen med kattesand og spise tørrfôret sitt. Reidar og Petrus får tilbringe en kvalitetsdag sammen, innendørs.
Jeg vet at man ikke skal tukle med naturen, som det heter, så vi vil ikke ta på Anton eller ta han med inn. Enda. Men er han der i kveld også, da jeg kommer hjem fra jobb, har jeg ikke hjerte til å la han ligge der ute. Han gjemmer seg iblant under duken som bringebæra står i. Jeg er redd han ikke skal finne veien ut igjen, med det ene øyet sitt.















Anton.