Elisabeth.

Det var en gang en liten jente ved navn Elisabeth. Hun smilte seg gjennom hele livet, så det positive i det meste og var alltid glad. Helt til en dag. Klassen Elisabeth gikk i hadde begynt med nytt tema. Presse. Elisabeth likte ikke dette. Hun så ikke noe lys i enden av tunnelen, og hvis hun kunne skimte et lite glimt, var hun ikke fornøyd. Hun forbannet pressefoto. Heldig som hun var, hadde hun en god venn. En magisk venn. Han tryllet smilet hennes tilbake, ved å stille opp som motiv til reportasjeserien hennes. Elisabeth smiler litt mer nå, men hun forbanner fortsatt presse. Myten sier at hun aldri, aldri i verden kommer til å sette sine ben innenfor hos en avis. Og det skal visst være mye sant i denne myten.
Men Elisabeth har fattet mot, og om to dager er presse ute av livet hennes. Once and for all.
Så nå gleder Elisabeth seg. Hun gleder seg til å jobbe med film på neste tema, og hun gleder seg til å være med sine fantastiske venner dette året. Hun gleder seg til å få besøk i november. Hun gleder seg til å dra hjem på juleferie, og hun gleder seg til å få stille ut sine kjære bilder på Nordic Light. Hun gleder seg til å ta aktfoto til et nytt nivå, og gjøre noe grensesprengende. Hun gleder seg til å bli kjent med den nye førsteklassen, og å bo i Skansegata 4 i et år.
Til tross for motgang, smiler Elisabeth, og hun vil at alle andre skal smile med henne.
Dytt mørke tanker, sjalusi og triste følelser til side. Glem dem, hvis det er mulig, og ikke tenk for mye.
Smil med Elisabeth!