Framtidsplaner og fascinasjon.

To hester, type fjording og kaldblods. To eller tre hunder, type rottweiler. En liten apekatt. En lama med kenguru? Ingen katt. Ingen små dyr type rotter og hamstere. To kuer, som ikke skal veltes.
Alt det er mitt, på gården da jeg har tatt over. Kanskje det blir litt Martin sitt og.


Noen ganger skulle jeg ønske jeg var trønder. Noen ord og setninger er utrolig morsomme.
"Fårrå på" f.eks. Jeg ler hver gang. Og det å kutte ut endinger på ord. Truse blir trus. Snabeltrus.
Timer blir tim. Sleng på en i her og der. Pose blir påssi. Måke blir måsi. Merkelig. Kanskje det her er nord-trøndersk, men det er gøy. Fårrå på. Hehe.
Grunnen til at fascinasjonen over trøndersk først kommer etter over et år i bartebyen, er en sang.
Jeg vet den er harry, men den er artig. Bare les den simple teksten og smil:

Æ har en drøm om dæ
Om du e gla ti mæ
Da vilj æ ligg me dæ
Kainn æ få lov,
Æ har itj sport dæ før
Vet itj helt om æ tør
Løsta bli stør å stør
Kainn æ få lov

Kainn æ få lov å 
Kainn æ få lov
Du vet kor æ går å håpe på
Du vet at æ vil, du vet du kainn få
Dæffår så spør æ dæ; kainn æ få lov

Æ vet at du ska få
Mer ennj du håpe på
Vesst æ får fårrå på
Kainn æ få lov
Farsken kor du e stri
Vankelig å få på gli
Tænk dæ kor godt d bli
Kainn æ få lov

Kainn æ få lov å 
Kainn æ få lov
Du vet kor æ går å håpe på
Du vet at æ vil, du vet du kainn få
Dæffår så spør æ dæ; kainn æ få lov

Å velte kuer er ikke snilt.