Anton.

I dag ringte mamma oss. Ho dreiv ute i bringebæra, og sa vi måtte komme ut. Da lå det en bitteliten ilderunge mellom bringebærrekkene! Den hadde bare fått åpna ett øye, og kunne såvidt gå. Sikkert bare noen få uker gammel. Den var forlatt av mamma'n sin. Ropte og ropte.
Jeg har nå lest på wikipedia, at en ilder-mamma kan få 4-8 unger. Tenk om ho ikke likte den ungen her, og bare kasta han ut? Vi kaller han Anton. Anton har nå vært ute i en del timer. Han fryser og roper enda mer. Jeg tør ikke slippe ut kattene, de får heller bruke boksen med kattesand og spise tørrfôret sitt. Reidar og Petrus får tilbringe en kvalitetsdag sammen, innendørs.
Jeg vet at man ikke skal tukle med naturen, som det heter, så vi vil ikke ta på Anton eller ta han med inn. Enda. Men er han der i kveld også, da jeg kommer hjem fra jobb, har jeg ikke hjerte til å la han ligge der ute. Han gjemmer seg iblant under duken som bringebæra står i. Jeg er redd han ikke skal finne veien ut igjen, med det ene øyet sitt.















Anton.

Fistel.

På oppfordring fra Annette, skal jeg informere litt. Man sier ofte at man går i fistel. Hva betyr egentlig fistel? Jo, nå skal Lissen forklare.

Fistel:
En fistel er en unormal kanal fra anus eller endetarm til et hudområde i nærheten av anus. Noen ganger kan også kanalen lede til et annet organ.f.eks. vagina.Det kalles da en rectovaginal fistel.
De fleste fistler starter i en kjertel i anal- eller endetarmsveggen. En fistel kan oppstå som en følge av en betennelse , men som oftest finner vi ikke noe årsak til fisteldannelsen.
En fistel kan være smertefull, men ofte merker man ikke noe til den, annet enn litt puss eller blod i undertøyet. I andre perioder knapt nok det.



Så vet dere det.

Fru Ananas.

Jeg sikler fortsatt etter en heit ire. Kall meg teit, ensom og desperat, jeg bryr meg ikke. Jeg skal ha en ire. Og hvis jeg ikke får det, skal jeg finne en ananas. En stygg ananas. Vi skal bli forelsker og gifte oss og få mange, mange, rare barn.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg skal ha en ananas. Saken er at jeg akkurat har sett istid 3. Og det ene dyret som dukker opp der, har vært gift med en ananas. En stygg ananas. Og han virker ganske så fornøyd, så jeg tenkte "hvorfor ikke?". Jeg har aldri likt eller kommer noen gang til å like ananas, men motsetninger tiltrekker har jeg hørt.
Jeg vil også inhalere masse helium og tisse i noen andre sin seng. Pungrottene i istid hadde det som tidsfordriv, og de er alltid kjempeglade.

Å kjøpe et fjernstyrt helikopter for 299,- er kanskje ikke alltid like lurt. Alexander gjorde det i Sverige i dag. Det flyr opp, hvis du er så heldig å få det i gang, og etter tre meter mister det kontakten med fjernkontrollen og krasjer hardt. Jeg er spent på hvor lenge det kommer til å overleve.
Tyggisprøvesmakingskonkurranse i bilen. Melon goes ett-eller-annet-bær goes Fusion. Ulekkert!

Hold deg unna svin på skogen og gamle griser hvis du ikke vil ha svineinfluensa. Det sier Anders. Og bruk kondom!

Instinkt.

Love Actually. Å se den filmen da man er bittelitte gran ensom, er ikke noe sjakktrekk. Kjekke, romantiske briter deiger seg på skjermen i omtrent to timer. Sukk. Ingen av dem hadde rødt hår, men jeg ble betatt. Veldig betatt. Hugh Grant. Jeg sier ikke mer. Jeg har en ting for han, det må jeg innrømme. Føler meg stuslig.

Morsinstinkt. Jeg har fått masse av det genet. Hvis det er et gen. Jeg vil passe på. Jeg vil vite at alt er bra. Jeg vil lage mat og stryke på hodet. Jeg vil si at alt skal bli bra, og at rifter og sprekker blir borte. Men jeg er for langt unna til å dra og fikse og ta vare på, klemme og holde.

"Så så, det ordner seg."

Rebell og fakta

Jeg skal rane en bank. Jeg skal stjele masse klær. Jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg har ingen fingeravtrykk lenger. Jeg føler meg rebelsk! Kanskje jeg skal forklare grunnen til mine manglende fringeravtrykk. Ida sa jeg måtte bleike litt striper i etterveksten hennes. Det gjorde jeg med glede. Men jeg mente hansker var oppskrytt. Jeg har nå merka at etter to timer med å påføre bleiking i sauehåret hennes, at hanske ikke er oppskrytt. Tvert imot. Jeg har lært leksa mi.
Men føler meg fortsatt rebelsk. Jeg får lyst til å snike meg rundt. Kanskje med fullt utstyr. Finlandshette, trang svart drakt. Men jeg trenger ikke hansker.


Fnatt - ukontrollerte rykninger i underlivet forårsaket av fnattmidden og symptomene er heftig kløe.
Tenkt på det neste gang du sier "jeg tror jeg får fnatt!" da noe irriterer deg.

Long time no see.

På fredag hentet jeg og Ida Alexander på Flisa. Ida var redd det skulle bli rart, vi har jo ikke sett hverandre på fire eller fem år. Vi var unge og dumme da. Øl og grillmat ble handlet inn, og vi dro hjem. God stemning. Praten gikk lekende lett, og vi storkoste oss. Vi snakka om gamle dager, ting vi hadde gjort siden sist, gode og dårlige erfaringer med det motsatte kjønn og lure føre var triks. Angrepiller innerst i kjøleskapet er det meste ansvarsfulle jeg har hørt fra en gutt før. Jeg ble imponert. Bæsj i sekker, andre venner og noen sine erobringer i utlandet ble også tatt opp. Vi så sola gå opp over Kjælaberjet kl fem om morgenen, og snakka lenge etter det. Fire timer sov vi. Så jeg dro en egenmelding på jobben på lørdag, for å være med Alexander mens Ida var på jobb.
Etter to filmer om spekkhoggeren Willy og syngende, hysterisk morsomme snegler og en dusj tok vi turen til Ida på jobb. Der var det stille, som alltid på Flisa. Alexander kjøpte seg spill til Nintendoen og pakket det inn. Han gledet seg til å åpne den igjen.

Lørdagen ble rolig, vi så filmer, spilte brettspill og spiste taco. Midt under Wall-E fikk Ida telefon fra faren sin som er på ferie i Danmark. Hun ble alvorlig og litt høyrøstet. Hun gikk ned for å snakke. Jeg ble nervøs og så for meg det verste. Så skrek hun. Hun hadde kommet inn på politiskolen i Bodø. Jeg kjente et lykkerus. Jenta er såvidt 20 år, og kommer inn på første forsøk. Jeg kjente jeg ble stolt. Veldig stolt. Det ble også felt et par tårer på grunn av Wall-E og EVA. Forståelig.
Så var det natta igjen, og Ida dro tidlig på jobb.
Vi sov litt lenger, heldigvis, og så litt på Twilight til min store glede, før jeg kjørte Alexander til Kongsvinger på bussen. Iløpet av bilturen fant vi ut at gutter og jenter er teite. Man blir aldri klok på noen av dem.
Vi ble enige om at det ikke skulle gå fem år til neste gang, og det tror jeg heller ikke det gjør. En kjempekoselig helg jeg sent kommer til å glemme, rett og slett. Skulle ønske den varte lenger, og at Oslo, Trondheim og Bodø var nabobyer.

Et sted kan man leie et bur å bo i for 500kr i uka.

2xHolga og gamle flammer.

Jeg har fått begge kameraene mine og filmene som hører til. Jeg er glad! Jeg er et lite barn som løper rundt med "leksakene" mine, som mamma kaller dem. Jeg tar bilder av alt, i håp om at det blir bra. Jeg løp rundt hod besteforeldrene mine i dag og knipsa. Jeg er glad.

Men jeg syns synd på besteforeldrene mine. Mor og far som jeg kaller dem. Far sier mor er surrete. Men vi trodde ikke det var no annet enn det som kommer med alderdommen, hun er snart 90 år. Men det har vist seg at min bestemor ser og hører ting som ikke er der. Hun ser mennesker på tak, og hører folk i huset om natta. Hun har til og med sett en elg liggende på nabohuset. Far er fortvilet, og det skjønner jeg. Stakkars begge to. Mor blir redd, og far blir sliten. Men han glemmer mest. Mor husker småting han glemmer, og han husker de viktigere tingene som mor glemmer. Men bursdager husker ingen lenger tror jeg. Hørselen er et eget kapittel. Da vi er på besøk skriker vi. Da drar derifra er nesten hese og slitne i hodene våre. Men de blir veldig glad for besøk, så vi drar hvis vi har en dag fri.

På tirsdag skjedde noe artig. Jeg hadde et ubesvart anrop, fra en fra Oslo som har pleid å feriere her oppi skogen med sine besteforeldre. Han hadde ringt meg ved en feiltagelse, men vi snakket litt på meldinger. Da viste det seg at han var tilbake på Flisa og hadde vært det en uke! Han trodde ikke at vi bodde hjemme lenger, derfor han ikke hadde gitt lyd fra seg. Denne gutte, Alex, var både jeg, Ida og Maja smått forelsket i for seks år siden, så vet dere det. Jeg og Annette skulle ut og gå, så han ble med oss, og det var veldig hyggelig å se han igjen. På onsdag skulle han til Oslo igjen, men kommer tilbake i morgen! For å møte Ida også. Vi skal grille, drikke og mimre om gamle dager. Jeg gleder meg. Jeg skal leke med kameraer da også.

Plutselig kommer inspirasjonen til meg. Jeg blir fire år igjen. Jeg liker det.