Love Actually. Å se den filmen da man er bittelitte gran ensom, er ikke noe sjakktrekk. Kjekke, romantiske briter deiger seg på skjermen i omtrent to timer. Sukk. Ingen av dem hadde rødt hår, men jeg ble betatt. Veldig betatt. Hugh Grant. Jeg sier ikke mer. Jeg har en ting for han, det må jeg innrømme. Føler meg stuslig.
Morsinstinkt. Jeg har fått masse av det genet. Hvis det er et gen. Jeg vil passe på. Jeg vil vite at alt er bra. Jeg vil lage mat og stryke på hodet. Jeg vil si at alt skal bli bra, og at rifter og sprekker blir borte. Men jeg er for langt unna til å dra og fikse og ta vare på, klemme og holde.
"Så så, det ordner seg."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hehe. Rifter og sprekker. Hore.
SvarSlettJeg har ingen rifter eller sprekker. DU er en hore! En hore jeg savner..
SvarSlettHugh Grant er jo bare kjekkest i verden sånn ca! NAM!
SvarSlett