2xHolga og gamle flammer.

Jeg har fått begge kameraene mine og filmene som hører til. Jeg er glad! Jeg er et lite barn som løper rundt med "leksakene" mine, som mamma kaller dem. Jeg tar bilder av alt, i håp om at det blir bra. Jeg løp rundt hod besteforeldrene mine i dag og knipsa. Jeg er glad.

Men jeg syns synd på besteforeldrene mine. Mor og far som jeg kaller dem. Far sier mor er surrete. Men vi trodde ikke det var no annet enn det som kommer med alderdommen, hun er snart 90 år. Men det har vist seg at min bestemor ser og hører ting som ikke er der. Hun ser mennesker på tak, og hører folk i huset om natta. Hun har til og med sett en elg liggende på nabohuset. Far er fortvilet, og det skjønner jeg. Stakkars begge to. Mor blir redd, og far blir sliten. Men han glemmer mest. Mor husker småting han glemmer, og han husker de viktigere tingene som mor glemmer. Men bursdager husker ingen lenger tror jeg. Hørselen er et eget kapittel. Da vi er på besøk skriker vi. Da drar derifra er nesten hese og slitne i hodene våre. Men de blir veldig glad for besøk, så vi drar hvis vi har en dag fri.

På tirsdag skjedde noe artig. Jeg hadde et ubesvart anrop, fra en fra Oslo som har pleid å feriere her oppi skogen med sine besteforeldre. Han hadde ringt meg ved en feiltagelse, men vi snakket litt på meldinger. Da viste det seg at han var tilbake på Flisa og hadde vært det en uke! Han trodde ikke at vi bodde hjemme lenger, derfor han ikke hadde gitt lyd fra seg. Denne gutte, Alex, var både jeg, Ida og Maja smått forelsket i for seks år siden, så vet dere det. Jeg og Annette skulle ut og gå, så han ble med oss, og det var veldig hyggelig å se han igjen. På onsdag skulle han til Oslo igjen, men kommer tilbake i morgen! For å møte Ida også. Vi skal grille, drikke og mimre om gamle dager. Jeg gleder meg. Jeg skal leke med kameraer da også.

Plutselig kommer inspirasjonen til meg. Jeg blir fire år igjen. Jeg liker det.