Hukommelsestap og utfrysning.

Jeg er fryst ut fra verden. Det skjer da man ikke har nett der man bor. "Har du sett bildene som er lagt ut på facebook, Lissen?" Nei. "Har du sett beskjeden som er lagt ut på itslearning, Lissen?" Nei. Jeg har ikke oversikten over noe som helst. Hender seg jeg sniker til meg litt nett her og der, men føler meg utstøtt fra verden. Derfor er det også evigheter siden ting har skjedd her.
Men ting har skjedd utenfor dette internettet. Man har vært fadder, som man nesten ikke husker noe av. Fylla i Trondheim tar av for min del. Hukommelsen takker for seg etter tre øl, og jeg blir ærlig, frekk og rett på sak. Blir fort for mye av det gode. Det har vært dansing, bytting av t-skjorter, nye bestevenner, latter, horing og litt tårer. Og jeg elsker livet her i byen. Vårt lille bofellesskap i Skansegata når hver dag nye høyder, og utenforstående hadde rygget bevisst ned trappa igjen. Men jeg liker det.

Jeg har også funnet ut at jeg aldri i verden skal bli pressefotograf. Aldri, sier jeg! Teite bilder som ikke gir meg noe som helst. Bæsj. Neste tema blir bedre. Jobbe med film. Og jeg gleder meg til å se folk feile. Vet det er dumt, men sånn er det. Flere som er enig med meg.

Fråtsing har igjen kommet på ukeplanen, og jeg gleder meg. Grey's er på tv igjen, og man får besøk til Twilight-premieren.
Jeg går en lys fremtid i møte.