Nerver av porselen.

Jeg sitter i senga. Alt lyset er på, je strever for å ikke bli trøtt. Jeg skjelver, og pulsen har ennå ikke roet seg. Jeg føler meg klam og paranoid. Jeg har sett skrekkfilm. Jeg lærer aldri, jeg vet at jeg ikke tåler å se skrekkfilm, men når man først har begynt å se, kan man ikke slutte.
Det hele begynte med at de andre ville at vi skulle kose oss. Så da løp Olav og kjøpte en skrekkfilm. Luuurt. Jeg fikk høre at nå skulle jeg væra sosial, og se på film med resten. Jeg måtte pent avslutte redigeringa mi, sette meg i sofaen og følge med på filmen. Jeg fikk litt cola og snusen lå på bordet, for å ha noe å roe nervene med. Filmen begynte rett på med det skumle. Og det ga seg ikke. Først holdt jeg i hånda til Malin, før jeg til slutt flatklemte de små beina i den lille hånda hennes i panikk. Jeg klemte teppet jeg hadde rundt meg, samtidig som jeg svetta det ned. Jeg kastet meg oppå Malin hver gang jeg skvatt, og moste ho enda mer. Jeg hyperventilerte på et punkt, og skreik ved hver raske bevegelse på skjermen. Jeg skremte opp de andre også. De skvatt først av filmen, så av meg.
Jævla sjukesøster med skinner på beina som ikke ville la barna på barnesykehuset dra. Hun knakk beina deres, og stavet ord med små klosser. Charlotte. Hun var et spøkelse. Et jævlig stygt spøkelse, med skinner og et forvridd ansikt. Styggeste jeg har sett. Jeg grøsser. Dette stygge spøkelset har festet seg på netthinna mi. Jeg ser ho hver gang jeg lukker øynene. Faen. Jeg takker Gud for at Magnus ikke har kommet hjem enda, da hadde jeg vært på sjukehus nå.

Over til noe annet. Vi hadde ny lærer i dag. En sprek ung reklamefotograf ved navn Øystein. Hot, spør du? Ja, det vil jeg påstå, jeg sovna ikke hvertfall, så det må være et bra tegn.
Vi dro ut på location med studioblitser, og vi skulle være macho. Vi skulle ta bilder for et entreprenørfirma. Og vi var fire jenter på en gruppe. Vi hadde det veldig gøy, men om det svarte til oppgaven det aner vi ikke. Jeg har ihvertfall bestemt meg for å spare opp til et slikt et fint lite sett med blits og reflektor/softbox, og blir jævli god på blits på location!
Jeg vil bli god i alt. Men det kan man ikke, sier Øystein, man må ha noe man er bedre i. Så da får jeg bruke litt tid på å finne ut hva det skal være. Imens får jeg mikse og trikse litt for meg selv, kanskje det kommer et gjennombrudd. Med selvtillit og pågangsvilje kan man få til det meste!

Hvor er egentlig cyberspace?