Nordic Light's underbara krevv

Vi har vært på tur! Store deler av den harde kjerne har vært på fotofestival. Nordic Light i Kristiansund, for å være korrekt. Hoj, for en tur! Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg til båten egentlig. Bagen jeg hadde klart å pakke nesten full (vi snakker stooor bag) veide sikkert dobbelt så mye som meg. Og var omtrent like stor som meg. Det ble en lang og svett småløping til båten. Og da vi kom oss på båten, var jeg så gira at jeg ikke klarte å sova eller sitte stille.
Framme i Kristiansund, møtte Hanne meg på kaia! Kjempe koselig å se ho igjen. Vi sjekket inn i hytte nr. 12, og jeg og AK ble enige om å dele dobbeltseng, så vi kunne spoone hele natta lang. Hurra! Vi spiste pizza første dagen. Eller ost med litt bunn under. Ekkelt. Det var også æljpølse på min pizza. Jeg bestilte pepperoni, men er overbevist om at det var ælj. Greit at jeg hadde sagt fem minutter før at jeg var så sulten at jeg kunne spist en ælj, men det får da være grenser for hvor bokstavelig man skal ta alt jeg sier.
Vi fikk utdelt egne T-skjorter, og CREW-button. Vi var krevv!
Foredrag med Joel-Peter Witkin. Til å ta så syke bilder, var han faktisk en ganske normal person. Og morsom. Utstillinger over hele byen. Over hele den trange, bratte og litt idylliske byen. Vi gikk oss bort litt, men dukka alltid opp der vi skulle.
Fylla og grillings. Fotofagskolemenneskene var overlegne, og følte de var bedre enn oss. De prøver for hardt. Utelivet i Kristiansund var ikke så mye å skryte av, jævla russen. Jeg er for gammel til å høre de hvinende fløytene 2 cm unna øret mitt.
Apropos ører; Monica er oppblåsbar. Det tror Jessheim ihvertfall.
Frokost på verandaen i pysj og uten bh. Og bedhead. Jeg så ut som en crack-hore har jeg hørt. Jaja, ingen er perfekte.
Mer foredrag og utstillinger, og vaktsitting. Så var det taco. Jeg satte personlig rekord i antall tacolefser. Og jeg var ikke mett. Typisk.
Så vaktsitting hele dagen. For kameraklubbene sin utstilling. Ingen høydare. Monica fikk besøk av en pus da, det var hyggelig. Jeg og Sandra fikk kjeft av en MK-russ-hore.
Mer fyll. Magnus satte fyr på Monica, Monica slo. Blits. Overalt. Krill til 2223. Fotofagskolemenneskene kom på nach, veldig artig. Mer blits. Hvisking og tisking, artige mennesker med øyne på stilker. Tsjernobylbarn-dans. Mer spooning, og lite søvn.
Stresse for å pakke og rydde og sjekke ut. Tror du ikke Atlanten-dama tok seg godt betalt du? Førkje. Sandra har sendt hatmail, og jeg liker det! Give me my money back, bitch!

Jeg skal danse med haier og svømme med spekkhoggere. Jeg er inspirert. Jeg skal bli fotograf for National Geographic. Og neste år skal vi stille ut bildene VÅRE på Nordic Light. Så skal vi se hvem som får gratis pass! Hah!
Det skal komme en tid da folk spør meg om hva jeg driver med. Jeg skal svare "Jeg er Elisabeth Retteraasen."
Men alt i alt, en veldig, veldig fin tur! Det ble drittslenging, fnising, oppfeiting og interne vitser. Akkurat som jeg liker det. Lillefot, Svettefot og krevv på tur. Takk, kjære mennesker.

Hvordan formerer spekkhoggere seg? Jeg tenker på selve akten. Ja, jeg er spesiell, men pappa sier det er greit.