Photoshop og buksevann.

Sov for lenge i dag, igjen. Jeg må lære meg å stå opp da klokka ringer! Vi har fri, men det er for å jobbe med oppgaven. Da tenker jeg at jeg burde stå opp i nogen lunde rimelig tid, og få gjort noe. Men neida, jeg er lat. B-menneske om du vil. Men jeg kom meg da opp sånn halv ett-ish. Så bar turen til Ole. Jeg trengte hjelp i Photoshop. Drittprogrammet. Jeg skulle ønske jeg kunne koble Photoshop til hjernen min, også gjorde det bildet mitt akkurat slik jeg ville. Men det går ikke an. Vi sender mennesker ut i verdensrommet, men samspill mellom Photoshop og den menneskelige hjernen får vi ikke til. Jeg skulle nemlig plassere en gekko på det ene nakne mennesket jeg har tatt bilder av. Men den jævla gekkoen vil faen ikke se ut som den hører hjemme der. Så jeg ga opp. Ole visste heller ikke råd, og da tenker jeg at da er det ingen vits for meg å prøve mer. Ole er min Photoshop-guru, og vet ikke han råd, vet ingen råd. Så driter jeg i gekkoen inntil videre.

Etter å ha gnåla på Ole i noen timer, og ledd av noe som så ut som en penis på en dame, bar turen til Lerkendal. Erik hadde lovt meg middag og film, og det ble det. Veldig koselig kveld. Husker ikke hva filmen het, men den var ganske spennende, jeg fulgte hvertfall veldig med. Det vil ikke si at jeg skjønte filmen da. Heh.

Da jeg kom hjem satt det en gjeng hjemme i sofaen, høye på sukker. Pernille gira opp Magnus til å slåss med meg. Og alle veit at jeg ikke klarer å ta Magnus, inkludert han. Så han la meg i bakken utallige ganger, og fikk meg til å løpe rett på døra. Det har allerede blitt blått, og jeg pleier aldri å få blåmerker. Så roa han og Pernille seg litt. Men så fikk de det djevelske blikket sitt igjen. Og Magnus ville gi med buksevann! Kristoffer kom straks til unnsetning, med vannflaske, og spruta full buksa mi med vann. Jeg satt på gulvet og følte jeg var tre år og akkurat hadde tissa på meg. Ukomfortabelt. Men alle syns det var gøy. De har det veldig gøy på min bekostning som regel. Men det spiller ingen rolle, jeg lever enda. Bare litt blåmerker etter dører og svimerker etter lighter. Litt svinn må man regne med. Man lever så lenge man lever.

I morgen håper jeg å få tatt gateportrettene mine, så kan jeg senke skuldrene mine litt. Da er jeg mer i rute, og kan feire Monica med god samvittighet på lørdag. Knut kommer også i morgen, det blir kos.

Hvorfor kan vi ikke nyse med øynene åpne?