mandag 19. oktober 2009

Jeg venter på dere.

Lissen lovte at Martin kunne få sove hos ho natt til søndag, fordi Martin ikke hadde nøkler hjem til seg. Da Lissen og Martin kommer hjem, ligger Jens i senga til Lissen. Absurd? Ja, for Lissen har ikke snakket så mye med Jens. Og Jens går i første klasse, og han har hengt mest med noen andre. Morsomt? Ja, fordi det var så absurd. Stakkars Martin gikk hjem, men han hadde fått tak i Axel så det ordna seg.

Mat og kjærleik hos Sandra i går. Det er alltid bra dagen derpå. Særlig etter en tre-dagers. Da blir man sliten. Man prøver å huske, men nei. Det er bare å gi opp. Noen ting kan dukke opp. Og enten ler man, rynker på nesa eller rødmer og skammer seg. Vi gjorde samtlige ting.
Og ofte er jeg glad for at det bare er oss der og ingen andre. De hadde snudd tvert ved grensa til Lade. Men jeg liker oss.
Og tydeligvis har personligheten veldig mye å si ute på byen.

Også vil jeg benytte anledningen til å uttrykke min medfølelse for min kjære Annette i store, stygge Oslo. Jeg går meg også bort. Jeg vet heller aldri hvor jeg er, og jeg er elendig på å forklare meg. Jeg fester fast håret mitt omtrent hver dag i hårføneren, og jeg kan ende opp med å gå langt med bag fordi jeg ikke kan bussrutene. Du er ikke alene. Alt det her kommer til å bli borte bare du og Ida kommer dere hit. Da skal jeg klemme dere og vi skal kose oss masse. En måned og en dag igjen. Annette kommer først. Vi skal løpe mot hverandre på togstasjonen og rope ut "herregud, som jeg elsker deg!" Også skal vi kaste oss ned på gulvet og rulle rundt. Så skal vi hoppe og sprette ut derifra, og gå hjem og legge oss og sove litt til. Så skal vi møte Ida. Da skal vi klemme og rope og rulle mer, også kanskje spise litt. Så vanker det premiere på Twilight Saga: New Moon.
Jeg har en ting å si; jeg sklir ned på gulvet med en gang, og jeg kommer ikke til å klare å reise meg opp igjen.

Også skal vi drikke oss sanseløse, som bare vi kan. Vi skal væra kjempeinterne og prate drit som bare vi kan. Vi skal be snowboardet gå og slå av lyset etter seg. Og vi skal ha på oss blått i alle regnbuens farger.

Jeg venter på dere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar