mandag 15. juni 2009

Endelig hjemme.

Etter to dager med bæring ned og opp trapper, og overtrøtt fnising er jeg hjemme. Hjemme på Flisa. Ahhh.. Over 7 timer i bil, på grusvei med elger på. Jeg liker det. Burger og pommes frites på Røros, der det forsåvidt var 2.5 plussgrader, og skriking og fjåsing i altfor overlasta bil. Jeg liker det også.
Og Marit greide det igjen. Marianne ringte og ba meg slippe dem inn på fredag. Da sto ho der. Med krykker, men ho overraske meg like fælt som på bursdagen min. Jeg er veldig glad i deg for det Marit. Jeg ville leie rullestol til Marit, men det fikk jeg ikke lov til. Av Marit. Forståelig. Masse god mat, og tilgang på penger igjen. Gjennom mamma. Takk og lov for mat.

Sverigetur med Marianne, Marit og Pernille i dag. Og grillings med Annette, Ida og Pernille på kvelden. Meget koselig, jeg har ikke sett de to førstnevnte siden påsken. Den angstfylte påsken.
I morgen bærer det til Oslo, Ida skal på intervju til politihøyskolen. Vi krysser fingra.

Flisa er idyllisk på sommeren, som nevnt mange ganger tidligere. Det er masse grønt, stille og bonderomantisk (eller no). Jeg er glad jeg har vokst opp og fortsatt bor her.
Jeg og mamma ordna no forsikring i dag. Vi måtte tegne ny livsforsikring eller noe på meg, og etter en lang samtale med forsiktingsmannen ga mamma meg en klem og sa "hade, da Elisabeth". Jeg skulle bare gå 40 meter til Marit. Jeg begynte å lure litt, siden vi akkurat hadde tegna ny livsforsikring, og ho ga meg en klem. Det pleier ho aldri å gjøre med mindre jeg skal langt bort over lengre tid.

Jeg er verdt 1,4 mill. hvis jeg blir sjuk.

2 kommentarer: