Vi har bringebær, som alle har skjønt nå. Mellom disse hekkene med bringebær har vi gras. Masse gras. Det måtte je klippe i dag, selvfølgelig. På de her hekkene med bringebær bor det insekter. Bier, humler, fluer og mindre fluer. Jeg har utviklet et utrolig sterkt hat mot fluene. Humlene og biene lar meg være i fred, det gjør ikke fluene. Jeg skriker, kaver og fekter rundt meg. Fluene har all verden med plass, de kan jo fly. Men de skal på liv og død inn i nesa mi. Og øynene mine. Og munnen min. Særlig kommer de hvis jeg synger. Jeg har nemlig hørselvern med radio på, og kommer det en slager må jeg synge. Da tenker fluene: "Hei, karer, et stort, svart hull! Vi må sjekke det ut!" Også tygger jeg fluer. Da jeg har spyttet de ut, kommer det nye fluer. "Hei, karer, den svarte rundingen her ligner på en dameflue! Vi prøver oss." Og da jeg makabert har slakta disse fluene, kommer det enda fler. "Hei, karer, her er det en gang inn i noe mørkt! Vi sjekker det ut." Faens fluer. Grasklipperen bråker no voldsomt også, og den og meg tilsammen utgjør en stor, bevegende, bråkete koloss. Men fluene er ikke redde. Hvis jeg snur meg rundt er de der også. Rett bak meg, så de flyr rett inn i øyet mitt igjen. De forfølger meg, det er jeg sikker på. Faen.
Det fins en positiv ting med å klippe gras i bringebæra også. Og det er nettop det at det er bringebær. Den har nemlig modnet nå, så jeg har spist meg mett på bringebær mens jeg har klippet. Godt er det. Håper den er glutenfri. Minimum seks timer bruker jeg på å klippe graset. Det er jævlig mye. Men har fri i dag, og været er overskya, så det er greit.
Utsikten hjemme på en god dag. I horisonten er Sverige. Skjedde noe rart med det da jeg lastet det opp, men.
Første bærene! Smaker godt og glutenfritt.
Holga has arrived! Det lå på kjøkkenet i dag tidlig. Jeg er glad!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar