Feels like it's getting better

06.15 ringer vekkeklokka mi. Den ringer og ringer. Jeg våkner kanskje etter tre kvarter. Ubevisst har jeg skrudd av vekkerklokka opptil flere ganger. Men hjernen min, øynene mine og kroppen tenker "ikke faen." Og slik blir det, helt til jeg bråvåkner og har egentlig et kvarter for lite. Og da stresser man med maten. Aldri lurt. Man skal aldri stresse med maten. Da får man vondt. Man kan også få vondt hvis man spiser for mye, eller har vært i Syden for snart to år siden. Det er sånt som skjer, og det har kommet for å bli. Da er senga god å ha. Eneste som mangler er Cola'n og snusen. Jeg kjøpte ingen snusboks i dag, men mulig jeg må kjøpe i morgen. Det er jo fylla. Andreas har blitt tjue, det må feires! Jeg har aldri drikki med Handy Andy før, så det kan blir festlig.
Fregnene mine dukket opp i dag. De har gjemt seg lenge, men i dag kom de fram. Helt greit, jeg har verken elsk- eller hatforohold til fregnene mine, de får gjøre som de selv vil. Og jeg skjønner at de titter fram da det har vært så fint vær som i dag! Alle tiders var det. Tusla rundt i byen i hele dag, og knipsa. Litt lei oppgave syns jeg, men vi kom oss da ut. Og all den friske lufta tok knekken på min hjernekapasitet. Det skjer rett som det er. Så til slutt gikk jeg bare på tomgang tror jeg, litt i svima som jeg pleier. Men jeg kan ikke bruke det som noen unnskyldning lenger hvis jeg slenger ut noen gullkorn jeg ikke hadde trengt å slenge fra meg. Det har jeg fått høre, det er ingen unnskyldning for å være dum. Men jeg sier jeg er sliten i hodet mitt uansett, funker for meg.
Vi så masse duer i dag. Og måker. Men mest duer. Og jeg blir nervøs, de skal alltid fly over hodet ditt og drite på alt og alle, eller gå i beina dine. Vil de bli tråkka på eller? Greit at man er bydue og tøffeste gutten i klassen, men trenger ikke yppe og drite på oss. Fysj, skamme seg burde dem.

Nå er snart sommeren her. Jeg har konsekvent lagt igjen den tjukke jakka mi på Flisa, og vinterskoene har jeg stua langt bort. Så kan de stå der og skamme seg. Jeg må kjøpe nye ballerinasko. Også vil jeg ha flere kjole og skjørt og topper. Det her forblir bare en drøm. Er man student, er man fattig. Med mindre man heter Magnus og selger motorsykkelen sin. Men jeg heter Elisabeth og har ingenting jeg kan selge. Emmy mener jeg skal selge meg selv. Men hva er jeg verdt, liksom? Nei, så desperat er jeg vel ikke enda. Ingen som vet om jeg hadde håva inn no gryn heller i den her finanskrisa. Får heller leve på vann og brød og nudler siste uka før stipendet kommer. That's life, da man bruker opp alle pengene sine på kaffe på Fuego.

Kan fisker bli tørste?