Svarte hull

Ute i går. Handy Andy måtte jo feires! Og som vi feira. Er noen svarte hull. En del svarte hull. Bror Oland var på besøk, meget hyggelig. Olav trodde han var Steffen, festlig. Monica var en chinchilla, jeg og Magnus var søsken, Andy var full kl 8, AK stakk, Pernille og Emmy var plutselig borte, jeg og Erik delte tydeligvis historier som kanskje ikke burde deles med mennesker man nesten ikke kjenner, og påskeharen ble nevnt opptil flere ganger. Flere hadde gått på en smell i påsken, og Sandra mente det var min feil. Hva som var min feil går jeg ikke inn på, den harde kjerne skjønner. Hvordan kom godtfolket seg hjem, spør du? Det lurte jeg også på da jeg våknet i dag. Men joda, man har visst tatt taxi! Jeg fråtsa ost og melk da vi kom hjem. Magnus gikk løs på en gulrot, om jeg ikke husker helt feil. Hvorfor spør du? Det har ingen svar på er jeg redd. Men den gulrota kom opp igjen i dag, så vi har da lært.

Klassebilde skulle bli tatt i dag. Halve klassen møtte opp. Den halvparten som var ute i går, ironisk nok. Helt om natten, helt om dagen. Det sier mamma. Så klassebildet ble vel sånn halvveis, bakfulle, trøtte, ufreshe mennesker. Med lykkens portal og Munkholmen midt i. Jeg lukter ikke suksess.

Fredag er tacodag i Mellomveien 7. Jeg gleder meg hele uka til fredag. Mmmm.. I dag var intet unntak. Vi koste oss med taco og Friends. Pernille og Olav sovna på sofaen begge to, hørtes ut som et sagbruk i stua. Så titta jeg på facebook. En melding i innboksen. Fra Thomas! "Elisabeth.. Jeg er hjemme!" Noe skjedde med meg. Pulsen steg. Jeg følte for å hoppe ut av vinduet og rope. Jeg kastet meg over mobilen. Ringte og ringte. Jeg la på, litt skuffa. Men han ringte tilbake! Jeg var så gira. Usannsynlig gira, greide nesten ikke snakke. Thomas. Som jeg har savna han. Han har vært bestekompisen min siden vi begynte på barneskolen, og det er noen år siden! Og nå har han reist verden rundt siden nyttår, og skulle egentlig ikke komme hjem for mai. Er det rart jeg blir gira? Nei! "Je kommer tell dæ tell uka, Elisabeth. På tirsdag kanskje." Jeg peip. Rett og slett peip. Vi ble enige om å grine masse da vi så hverandre, og det kommer til å skje. Hvertfall fra min side. Han hadde tenkt å overraske meg som Marit gjorde på bursdagen min. Men jeg hadde dødd. Klarer bare en overraskelse i året. Sommerfuglene flakser i magen min. Thomas kommer!

Det var action i Mellomveien i kveld. Hele dagen har gått med på å ligge på sofaen og fråtse og halvsove. Midt inni The Notebook reagerer Olav på blinkende lys utafor vinduet. Politi! Og de hadde stoppa en bil! Vi huka oss ned ved vinduskarmen. Good shit! Vi hviska til hverandre, på grunn av vinduet vi åpna for kanskje å høre noe. Men det gjorde vi ikke, så lukka det igjen. Ingen grunn til at frisk luft skal komme inn. Det fins ikke noe håp for stua vår. Den stinker potetgull og dip uansett. Spiser vi for mye potetgull og dip spør du? Nei, det vil jeg ikke påstå. Uansett, politiet titter lenge inn i bilen de har stoppa, og snakker med sjåføren. Skuffende nok, sender de bilen avgårde og kjører en annen vei selv. Sårlig politi i byen ass. Ingen som heva stemmer eller noe! Vi ble ikke sinte, bare veldig veldig skuffet.

Hvordan får de lufta inn i bobleplasten?