Slagpasienter på påsketur!

Vi har vært på tur. Vi har vært veldig på tur! Vi har vært i Trysil i påsken. Det har vært en interessant tur. Vi dro på onsdag, og kom hjem i går, søndag. Fulle av energi og livsgnist fylte vi bilen min til randen og litt til og satte kursen mot påskeparadiset. Regnet falt ned på ruta, men vi var optimister. Måtte holde fartsgrensa oppover også, var sannsynligvis kontroll opptil flere ganger. Men neida, den ene gangen jeg skulle holde fartsgrensa, var det ingen kontroller. Vi kom fram til slutt, og fant oss til rette, lagde taco som vi alltid gjør, og spratt den første pilsen. Ida hadde selvfølgelig fått i seg ei vinflaske i bilen allerede, så alt var som det skulle være.
Stemningen hoppet i taket, og etter det husker jeg ikke så mye mer tror jeg. Jeg la meg hvertfall sist. På torsdag våknet alle av skravla til Ida. Ho var våken, og ville ha noen å prate med. Formen var plutselig på bånn. Så fikk vi naboer, fra Kongsvinger. Venner og ekser vegg i vegg, var reint så trivelig. Vi klarte å gå løs på alkoholen igjen på ettermiddagen, selv om det var hardt. Formen kom på topp igjen, og gudene vet hva jeg gjorde hele kvelden. Var veldig dårlig på fredag ihvertfall. Da kvelden kom var det tid for allsang! Det gikk i Carola og Alexander Rybak. Hoj hoj! Jeg har aldri syngi så mye, så høyt og så surt tror jeg. For det meste var det vel jeg og Annette som sang mest etterhvert. Stakkars resten. Var oppe hos gutta en tur, fikk noen tilståelser og alvorlige samtaler. Fylla.
Så ble det lørdag. Det var DiDerre oppi bakken, og vi måtte jo opp dit en gang. Vi sto opp, og sovna igjen. Så sto vi opp igjen, Ida satte på seg blått i alle regnbuens farger, vi tok med oss snowboard og alkohol og dro opp. Vel oppe i bakken sovna vi i sola med DiDerre ljome gjennom buskene. Helt greit. Formen steg igjen denne kvelden. Satt nesten hele kvelden Oppe hos gutta, der noen lå nedspydde på badet og andre drakk som kalver og noen var stygge i munnen. Vakta, som var fra Irland, var innom hver kveld klokka elleve og sa vi måtte være stille, men ha det gøy. Triveligste vakta jeg har vært borti. Så for å slippe å gå fra gutta da, sa dem at jeg bodde der. "We live with the female." Thor gikk rundt i boxer'n for å lufte utstyret, Lars var full og tung og bleik, og Thomas sov. Jeg hadde det gøy. Jeg la meg klokka fem den morgenen, litt skamfull. Men men.
På søndag forsov vi oss. Vi skulle være ute klokka elleve, og våknet klokka ti. Heldigsvis hadde noen av en merkelig grunn vasket opp kvelden før, så vi bare pakket og støvsugde. Skjelvne og sultne dro vi på peppes. Det beste vi gjorde på hele turen. Så bar det hjemover. Sto i kø i fem km. Stillestående kø. På grunn av et lyskryss i Elverum. På vei hjem kom angsten snikende over oss. Og vi husket ting. Ingen negrer uten unntak. Ida som ba brettet hennes gå og slå av lyset. Vi har funnet ut at angsten er svart. Han har lange, ekle, stive negler som han pirker med. Han heter Kåre Bjaaarte, og er nordlending. Han roper ut alt du hadde fortrengt etter fire dager med flatfyll. Bra det er et år til neste gang. Et år til neste angstanfall. Et år til neste fem dager uten mat og kun alkohol. Og vi gleder oss! Kjære vene, som vi gleder oss.

Hvorfor blir man ikke sulten når man drikker mange dager på rad?