mandag 20. april 2009

Gisselsituasjon

Rolig helg. Veldig greit, føler turen ut på torsdag var nok alkohol denne uka. Shopping på lørdag, aldri en slager. Men man er jente, og jenter har en stor trang til å kjøpe nye ting. Hele tiden. Hvorfor det? Vi blir glade av det, og kjøper vi ikke noe selv, blir vi glade hvis noen andre gjør det. Er vi så materialistiske? Ja, mulig det. Stipendet forsvinner. Ikke sakte men sikkert. Heller fort og gæli. Jaja, maten må noen gang ofres. Jeg kjøpte en kjole og en topp. Begge med blomster på, jeg skal bli en blomsterpike og en fargeklatt! Hadde bare mørke klær da jeg var yngre. No more!
AK var her hele lørdagskvelden. Vi fråtsa igjen. Ostepopen har lagt seg som en advarsel rundt magen. Og nå som bikinisesongen nærmer seg. Jaja, det får bare stå til. Jeg gir ikke fra meg cola og raske karbohydrater!

Kaffe med Sunniva, AK og Pernille i dag. Sunniva har alltid en god historie på lager, og lager lyder opp i trynet mitt jeg bare må le av. Vi var en invalid gjeng. Pernille kan ikke høre, Sunniva kan ikke snakke, jeg kan ikke se, og AK .. ja, ho er AK. Men vi koser oss. Jeg koser meg hvertfall i deres nærvær. Praten gikk i graviditet, barnevogner, fordøyelsesproblemer og samfunnets utvikling. Den siste bidro Olav med selvfølgelig.
AK ble med til oss, og vi lagde spaghetti og kjøttdeig. Enkelt, raskt og godt. Så så vi på Friends. I 7 eller 8 timer så vi på Friends. Folk gikk ut og inn fra stua, men jeg og AK lå litt apatiske i sofaen og så på. Energien nådde nye høyder da vi gikk på Sima. Tid for fråtsing igjen. Så sank energinivået drastisk, og vi var like apatiske igjen.
Så prøvde AK å gå herifra. Det likte vi ikke. Så vi tok AK som gissel. Det var gøy, helt til ho nesten tissa på seg (og meg). Jeg endte med å sette meg på a. Der satt jeg i to episoder, Magnus lurte på om vi hadde hatt sex. Pernille mente vi var i mange gutters fantasi akkurat da. Men AK ble en episode Friends til før ho gikk.

En gang skal vi ha en sleep-over. Jeg gleder meg! Bare vi jentene. I stua, hvis den er rein, noe den aldri er. I natt/dag tidlig var det visst nach der. Vi andre våkna av at vi trodde noen invaderte rommene våre. Det var roping, latter og høye hæler bortover gangen. Pernille dunka i veggen, og da ble de litt roligere og de gikk i stua. Det syntes i dag, for å si det sånn.
Jeg gleder meg til å flytte. Jeg gleder meg til et ryddigere kjøkken, færre hybelkaniner og lydtette vegger. Jeg gleder meg til større rom, et koseligere sted med manne-plakater og jenteting. Og jeg gleder meg til å få skrivebord og kjøkkenbord. En jente-leilighet. Herlig, skal det bli. Må bare finne en leilighet først.

Hvorfor han Donald Duck på seg håndkle rundt livet etter han har dusjet, da han ikke bruker bukse til vanlig?

1 kommentar: