Påskeharer og annet småsnacks

Tilbake i Trondheim. Litt godt. Mellomveien 7, skolen og Fuego er mitt hjem. Og det er et fint hjem. Med masse fantastiske mennesker i. Litt synd å dra fra mamma, pappa og Marianne, men de klarer seg fint uten meg også. For å komme hit igjen kjørte jeg tog. Ikke det artigste jeg gjør, fem og en halv time på et laaangt tog. Jeg hadde verdens tyngste koffert med meg, og en sekk med kjøtt på ryggen. Men gudskjelov var det god plass til kroppsdeler og bagasje, så det gikk greit. iPod'n slo jeg på med en gang. Så måtte man ringe Ida igjen og snakke om angsten vår etter en heidundranes tur til påskeparadiset. Angsten pirker fortsatt litt på meg, men har slappet mer og mer av i dag.
Jeg hadde håpet jeg skulle sitte alene på toget. Men det var nok litt vel optimistisk, med tanke på alle studentene som sikkert skulle opp igjen hit. Det satt en militær ved siden av meg. Jeg tror han var kjekk, men jeg sovnet og fant det aldri ut, han gikk av et sted. Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne sitte alene da? Nei. Da kom det ei dame med diiiger bag og diiiger pose. Også sovna jeg igjen. Fikk ikke lest Doppler en gang, sov så mye. Tror Trysil-turen tok fullstendig knekken på meg.

Endelig skole igjen i dag. Jeg koser meg på skolen. AK hadde fått lugg, jeg trodde vi hadde fått ny jente i klassen. Fin lugg, AK! Vi hadde ny lærer i dag. Anders. Drømmemannen til AK. All hell og lykke på din/deres vei.
Etter en økt med historifortelling og respekt, var det en obligastorisk tur på Fuego. Som vi gleda oss! Og der kom det. Praten om hva folk hadde gjort i påsken. Den måtte komme. Vi var tre som hadde møtt påskeharen. Den ene av oss opptil to ganger, på garasjen. Vi lo. Av oss selv, og påskeharene. Og grisepraten ballet på seg. Handy Andy er verst, han er en grisegutt. Grisegutt, sier jeg! Magen skrek etter mat tredje timen på rad, så turen gikk hjemover til middagslaging. God middag i dag.
Så, som alltid på tirsdager, kom Monica, AK og Sandra. Fråtsing sto på dagsplanen. Vi er gode på det. Tre potetgullposer, en dip, masse smågodt og en og en halv stor plate sjokolade. BMI'en vår stiger for hver dag. Men vi gir oss ikke. Det er for godt til det.
Vi gleder oss veldig til å bli tanter til høsten også. Vi sitter veldig gjerne barnevakt, og blir noen sabla bra rollemodeller!

Jeg skal bli Gaby Solis da jeg blir stor. Eller i mitt neste liv.